Arne Garborg ble født 25. januar 1851 og døde 14. januar 1924. Han var en norsk forfatter, som skrev mest på nynorsk. Han skrev romaner, artikler, dikt, utførte oversettelser og drev målarbeid for å utvikle et nytt norsk skriftspråk.
Arne Garborg var fra gården Garborg som ligger ca 5 km vest fra tettstedet Undheim i Time kommune på Jæren i Rogaland fylke. Her vokste han opp sammen med foreldre og åtte søsken. Selv om det var som forfatter han ble kjent, var det som bladmann han skaffet levebrød. Han grunnla i 1872 avisa Tvedestrandsposten, i 1877 avisa Fedraheimen, der han var redaktør frem til 1892. På 1880-tallet var han også journalist i Dagbladet.
Romanene hans er dyptloddende og gripende, essayene hans er klare og skarpsynte, og han slår seg aldri til ro i en posisjon. Han arbeidet med emner som religionen i moderne tid, forskjellene mellom lokal og nasjonal identitet og det europeiske, hvordan folk faktisk kan få politisk påvirkning og makt.
Han ble gift med forfattaren Hulda Garborg i 1887. De bodde på Labråten i Asker. På Jæren, 0,5 km sørøst for Undheim sentrum, fikk Garborg i 1899 bygd en sommerbolig/ skrivestue, et jærhus i Knudaheio .
onsdag 4. november 2009
Camilla Collett
Camilla Collett ble født 23. januar 1813 i Kristiansand og døde 6. mars 1895 i Christiania. Hun var en norsk skjønnlitterær forfatter, essayist og kvinnesaksforkjemper.
Hun kom fra en embetsfamilie, og var datter av presten Nicolai Wergeland, som satt i Eidsvollsvollsforsamlingen i 1814. Broren het Henrik. Han fikk alle muligheter til utdanning og livsutfoldelse. I alle fall tok han seg dem. Camilla ante tidlig hvilket livsløp som var lagt for henne, ”jeg er fordømt til å kjede meg hele mitt liv,” klagde hun. Men Camilla nektet å bøye seg for sin bestemmelse.
Camilla Collet gikk på skole i Kristiania og Danmark, oppholt seg lange perioder i utlandet. Hun ville lære noe og få Norge på avstand.
I 1814 giftet hun seg med Jonas Collett, som var en moderne mann på mange måter. Da Camilla Collett begynte å skrive, støttet han hennes forfattervirksomhet.
Hun kom fra en embetsfamilie, og var datter av presten Nicolai Wergeland, som satt i Eidsvollsvollsforsamlingen i 1814. Broren het Henrik. Han fikk alle muligheter til utdanning og livsutfoldelse. I alle fall tok han seg dem. Camilla ante tidlig hvilket livsløp som var lagt for henne, ”jeg er fordømt til å kjede meg hele mitt liv,” klagde hun. Men Camilla nektet å bøye seg for sin bestemmelse.
Camilla Collet gikk på skole i Kristiania og Danmark, oppholt seg lange perioder i utlandet. Hun ville lære noe og få Norge på avstand.
I 1814 giftet hun seg med Jonas Collett, som var en moderne mann på mange måter. Da Camilla Collett begynte å skrive, støttet han hennes forfattervirksomhet.
Amalie Skram
Amalie skram ble født 22. august 1846 i Bergen, og døde 15. mars 1905 i København. Hun var en norsk-dansk forfatter. Hun var den eneste jenten i en søskenflokk på fem, og hun vakte stor oppsikt med sin skjønnhet. De levde under trange økonomiske kår og hun mistet faren sin i det året hun skulle konfirmere seg, fordi faren gikk konkurs og flyttet til Amerika for å bli bonde. I Amalies bøker fikk kvinnene seksualitet imidlertid stor plass. I romanene hennes viser hun at kvinner har seksuelle drømmer og fantasier, selv om de ikke får leve ut sin seksualitet innen ekteskapet. Uredd, skandaleløs og utleverende er noen ord som er gode ord til å beskrive Amalie. Dristig og intime beskrivelser av kjærlighet og ekteskap, skapt av en kvinne, var ikke positivt på denne tiden. "Dette er ikke skjønnlitteratur, men kjønnlitteratur", dette var ordene som morgenbladet beskrev romanene til Amalie Skram. På grunn av at hun skrev om kvinnenes seksualitet vendte mange ryggen til henne, også Bjørnson, og dette skuffet henne voldsomt. Det var bare Arne Garborg som støttet og forstod henne av de norske forfatterne.
Sjur Gabriel
Boka Sjur Gabriel er den første av fire bøker i romanverket om Hellemyrsfolket. Perioden boka er skrevet i er naturalismen, og derfor er Sjur Gabriel preget av naturalismens pessimisme og mangel på illusjon. Naturalismens viktigste oppgave er å sette problemer under debatt. En naturalistisk roman kan ikke «ende godt». Derfor blir denne litteraturen fra ca. 1800-tallet oppfattet som pessimistisk og desillusjonerende.
Teksten Sjur Gabriel er skrevet i perioden naturalismen som er en retning innen realismen . Realismen kom som om en reaksjon på den foregående epoken romantikken, og finner sted fra ca. 1880 til 1890. Denne romanen har mange av naturalismens ( naturalistisk) kjennetegn. Det er blant annet et pessimistisk syn på samfunnet, det vil si at hun legger størst vekt på de negative sidene med samfunnet og lite av de positive. Hovedforskjellen på realistene og naturalistene er deres skjebnesyn. Der realistene mente at mennesket selv var ansvarlig for sine handlinger og slik kunne de forandre sin skjebne. Men naturalistene følgte Charles Darwins tanker om at mennesket er preget av sin arv og sitt miljø og derfor ikke har mulighet til og gjøre noe for å fordandre dette. Amalie Skram skrev denne romanen med dialekt i alle replikkene, men ellers er denne teksten skrevet på dansk.
Amalie Skram, har i denne romanen valgt en allvitende synsvinkel. Dette var også et trekk som er å finne hos flere av de naturalistiske forfatterne. De ville ”gjemme” seg bak stoffet og la teksten tale for seg selv. Naturalistisk dikting skulle undersøke og beskrive, men det var opp til leseren å trekke konklusjoner.
Sjur Gabriel
Boka Sjur Gabriel er den første av fire bøker i romanverket om Hellemyrsfolket. Perioden boka er skrevet i er naturalismen, og derfor er Sjur Gabriel preget av naturalismens pessimisme og mangel på illusjon. Naturalismens viktigste oppgave er å sette problemer under debatt. En naturalistisk roman kan ikke «ende godt». Derfor blir denne litteraturen fra ca. 1800-tallet oppfattet som pessimistisk og desillusjonerende.
Teksten Sjur Gabriel er skrevet i perioden naturalismen som er en retning innen realismen . Realismen kom som om en reaksjon på den foregående epoken romantikken, og finner sted fra ca. 1880 til 1890. Denne romanen har mange av naturalismens ( naturalistisk) kjennetegn. Det er blant annet et pessimistisk syn på samfunnet, det vil si at hun legger størst vekt på de negative sidene med samfunnet og lite av de positive. Hovedforskjellen på realistene og naturalistene er deres skjebnesyn. Der realistene mente at mennesket selv var ansvarlig for sine handlinger og slik kunne de forandre sin skjebne. Men naturalistene følgte Charles Darwins tanker om at mennesket er preget av sin arv og sitt miljø og derfor ikke har mulighet til og gjøre noe for å fordandre dette. Amalie Skram skrev denne romanen med dialekt i alle replikkene, men ellers er denne teksten skrevet på dansk.
Amalie Skram, har i denne romanen valgt en allvitende synsvinkel. Dette var også et trekk som er å finne hos flere av de naturalistiske forfatterne. De ville ”gjemme” seg bak stoffet og la teksten tale for seg selv. Naturalistisk dikting skulle undersøke og beskrive, men det var opp til leseren å trekke konklusjoner.
mandag 2. november 2009
Meditasjon
Meditasjon er en viktig del av en buddhists hverdag. Det overordnede målet i denne religionen er å oppnå Nirvana. Det er en tilstand der man ikke føler noen lidelse eller smerte, bare en stor fred. Buddha opplevde selv Nirvana, og laget en oppskrift for at andre også skulle nå denne fantastiske tilstanden. Meditasjon er et sentralt virkemiddel for å komme til denne tilstanden. I vår stressede verden er det mange ting som kommer i veien for vår lykke. Det handler om å skaffe seg den beste jobben, det fineste huset, og så mye penger som mulig. Dette jaget er noe av det buddhistene trenger å fri seg fra ved hjelp av meditasjon. Det handler om å legge fra seg sin grådighet og sitt begjær, og finne de dypere verdier i livet.
De buddhistiske nonnene og munkene mediterer mange ganger daglig, og bruker all sin tid på å praktisere Buddhas lære. De lever et så enkelt liv som mulig, uten å eie for mange ting å eie mange materielle ting er ikke bra for en praktiserende buddhist, fordi det kommer i veien for å oppnå det store målet: Nirvana. Gjennom meditasjon forsøker de å stenge ute det som er hindringer for å komme frem til den indre freden.
Det er vanlig å gjøre dette i en stille omgivelse, slik at det blir lettere å fokusere. Man bruker gjerne vide, behagelige klær under meditasjon. Det kan gjøres på flere måter, men en vanlig kroppsstilling er å sitte på gulvet med beina krysset over hverandre. Armene hviler oppå beina, med håndflatene vendt oppover. Det viktigste er at man sitter godt, og at det ikke er noen forstyrrende elementer rundt situasjonen. Mens man mediterer er det mulig å oppleve en dypere innsikt i hva som er viktig i livet. Når man har kommet så langt at man både klarer å konsentrere seg fullstendig, og man får innsikt, er Nirvana ikke langt unna. Det er nok en treningssak å kunne stenge ute enkelte tanker, og bare fokusere på de riktige tingene. Normalt er jo ikke tankene så lette å styre, de lever ofte sitt eget liv hos de fleste. Det er heller ikke lett å holde full konsentrasjon om en oppgave over tid, for det er lett å bli distrahert av ting rundt. Derfor er meditasjon en viktig nøkkel i buddhismen, og hjelper dem å holde fokus på det store målet.
De buddhistiske nonnene og munkene mediterer mange ganger daglig, og bruker all sin tid på å praktisere Buddhas lære. De lever et så enkelt liv som mulig, uten å eie for mange ting å eie mange materielle ting er ikke bra for en praktiserende buddhist, fordi det kommer i veien for å oppnå det store målet: Nirvana. Gjennom meditasjon forsøker de å stenge ute det som er hindringer for å komme frem til den indre freden.
Det er vanlig å gjøre dette i en stille omgivelse, slik at det blir lettere å fokusere. Man bruker gjerne vide, behagelige klær under meditasjon. Det kan gjøres på flere måter, men en vanlig kroppsstilling er å sitte på gulvet med beina krysset over hverandre. Armene hviler oppå beina, med håndflatene vendt oppover. Det viktigste er at man sitter godt, og at det ikke er noen forstyrrende elementer rundt situasjonen. Mens man mediterer er det mulig å oppleve en dypere innsikt i hva som er viktig i livet. Når man har kommet så langt at man både klarer å konsentrere seg fullstendig, og man får innsikt, er Nirvana ikke langt unna. Det er nok en treningssak å kunne stenge ute enkelte tanker, og bare fokusere på de riktige tingene. Normalt er jo ikke tankene så lette å styre, de lever ofte sitt eget liv hos de fleste. Det er heller ikke lett å holde full konsentrasjon om en oppgave over tid, for det er lett å bli distrahert av ting rundt. Derfor er meditasjon en viktig nøkkel i buddhismen, og hjelper dem å holde fokus på det store målet.
tirsdag 20. oktober 2009
Amalie Skram – Karens jul
Tittel: Karens jul
Forfatter: Amalie Skram
Utgivelses år: 1885
Handlingsreferat: ”Karens jul” handler om en fattig jente som bor midlertidig i et skur på en av damskipskaiene i Kristiania. Hun jobber som tjenestepike hos Madam Olsen, men madammen måtte reise langt vekk fordi hun er jordmor. En natt kom en politimann gående nedover kaia, idet han så et lysglimt inni skuret. Han gikk bort og spurte hva Karen gjorde her. Karen fortalte alt nøye og la til at hun nå var en nybakt mor. Hun hadde hatt samleie med en mann, men hadde ingen opplysninger om han. Politimannen ba om å forlate stedet, og eventuelt dra til fattighuset. Men det ville hun ikke. Hun ba politimannen lov om å få bli. Kun til når Madam Olsen kom hjem til jul. Til slutt viste han barmhjertighet og lot Karen og barnet bli. Noen dager senere når han gikk til skuret, fikk han se at Karen og barnet lå døde. Til slutt blir skuret revet ned.
Komposisjon: Framstillingen er kronologisk som vil si at tidsforløpet går gjevnt fremover hele tiden, bortsett fra et lite tilbakeblikk på ferjehusets historie i åpningssekvensen. Kompositorisk er dett en kronologisk fortelling som spenner seg over et par dager av Karens liv, men vi får i løpet av samtalen mellom Karen og politimannen vite en del om hennes bakgrunn. Selve handlingen holder seg imidlertid hele tiden på nåplanet.
Vi får også noen frampek, for eksempel når politimannen ser Karens skygge mot ruten, er det et varsel om at hun allerede er død, eller skal dø.
Synsvinkelen er en blanding av autoral refererende og personal. I åpningen og enkelte steder senere i novellen er det en allvitende forteller som opererer. Men i deler av novellen ligger synsvinkelen hos politimannen. Vi opplever Karen delvis gjennom hans sanser. Derfor får vi en slags avstand til hovedpersonen. Det fører til at vi ikke så sterkt identifiserer oss med enkeltmennesker, men mer kan se henne som en representant for alle som lider.
Personskildring:
Karen har forfatterens sympati. Skildringen av Karen er ikke sentimental og romantiserende, snarere direkte og usminket. Hun sitter der med hårtjafser, et stygt arr og pipende stemme, og når hun beveger seg, høres klissete grøtlyder. Hele skikkelsen er preget av ussel fattigdom og elendighet. Språket i replikkene understreker hennes lave sosiale status. Hun nekter å ydmyke seg selv ved å oppsøke fattigkassen og ta imot samfunnets tilmålte nådesmuler. Hun ønsker å klare seg selv, og vise at hun har en verdi i samfunnet.
Konstabelen framstilles også på en overveiende sympatisk måte. Han er vennlig og legger for dagen en viss medlidenhet. Han prøver å tøye lovens grenser for ikke å være direkte brutal mot den stakkars kvinnen. Språket hans røper også at han selv har bakgrunn i lavere sosiale lag.
Miljøskildring: Forfatterens valg av sted og årstid for handlingen understreker det brutale som skjer. Havnemiljøer forbindes gjerne med noe hardt og denne stemningen med sin denne stemningen med sin vektlegging av grå, skitne og grumsete farger og brutale lyder. Forfatteren bruker havnen og skuret som ytre kulisser, miljøet, i novellen. Havnen er tradisjonelt et sted som forbindes med avreise, forlatthet. Det er også et sted som det tradisjonelt trekker til sag mennesker av lav status Dermed gir Skram oss en fin kulisse for Karens ensomhet og hjelpeløshet.
Det sosiale miljøet møter vi bare gjennom personene, særlig gjennom Karens skjebne. Vi skimter et klart lagdelt klassesamfunn hvor det aktverdige borgerskap aller nådigst har ordnet med fattighjelp for de som kommer i nød. Samtidig merker vi den utbredte holdning at de fleste fattige selv var skyld i sin skjebne gjennom latskap, rusmisbruk eller umoral og derfor egentlig ikke fortjente noen hjelp.
Tematikk: Novellen er gjennomført naturalistisk. Den skildrer en bit av virkeligheten på en usminket og nådeløs måte. Søkelyset er satt på konsekvensene av samfunnets behandling av ugifte mødre, og denne kritikken er bitende. Samtidig gis det ikke noe håp om at samfunnet skal gjøre bot og bedring. Samfunnets løsning synes tvert imot å være å usynliggjøre problemet. Vi kjenner igjen Amalie Skrams programerklæring som forfatter. Hun vil skildre elendigheten, ikke fordi hun tror på forandring, men med et håp om å skape litt større forståelse for de ulykkeliges skjebne.
Forfatteren gjør effektivt bruk av symboler for å understreke temaet. Ferjehusets skjebne blir et uttrykk for samfunnets forhold til fattigdomsproblemet. Man river huset og håper at de "alskens løsgjengere" som kunne la seg friste til opphold, i stedet vil underordne seg samfunnets ydmykende behandling
Forfatter: Amalie Skram
Utgivelses år: 1885
Handlingsreferat: ”Karens jul” handler om en fattig jente som bor midlertidig i et skur på en av damskipskaiene i Kristiania. Hun jobber som tjenestepike hos Madam Olsen, men madammen måtte reise langt vekk fordi hun er jordmor. En natt kom en politimann gående nedover kaia, idet han så et lysglimt inni skuret. Han gikk bort og spurte hva Karen gjorde her. Karen fortalte alt nøye og la til at hun nå var en nybakt mor. Hun hadde hatt samleie med en mann, men hadde ingen opplysninger om han. Politimannen ba om å forlate stedet, og eventuelt dra til fattighuset. Men det ville hun ikke. Hun ba politimannen lov om å få bli. Kun til når Madam Olsen kom hjem til jul. Til slutt viste han barmhjertighet og lot Karen og barnet bli. Noen dager senere når han gikk til skuret, fikk han se at Karen og barnet lå døde. Til slutt blir skuret revet ned.
Komposisjon: Framstillingen er kronologisk som vil si at tidsforløpet går gjevnt fremover hele tiden, bortsett fra et lite tilbakeblikk på ferjehusets historie i åpningssekvensen. Kompositorisk er dett en kronologisk fortelling som spenner seg over et par dager av Karens liv, men vi får i løpet av samtalen mellom Karen og politimannen vite en del om hennes bakgrunn. Selve handlingen holder seg imidlertid hele tiden på nåplanet.
Vi får også noen frampek, for eksempel når politimannen ser Karens skygge mot ruten, er det et varsel om at hun allerede er død, eller skal dø.
Synsvinkelen er en blanding av autoral refererende og personal. I åpningen og enkelte steder senere i novellen er det en allvitende forteller som opererer. Men i deler av novellen ligger synsvinkelen hos politimannen. Vi opplever Karen delvis gjennom hans sanser. Derfor får vi en slags avstand til hovedpersonen. Det fører til at vi ikke så sterkt identifiserer oss med enkeltmennesker, men mer kan se henne som en representant for alle som lider.
Personskildring:
Karen har forfatterens sympati. Skildringen av Karen er ikke sentimental og romantiserende, snarere direkte og usminket. Hun sitter der med hårtjafser, et stygt arr og pipende stemme, og når hun beveger seg, høres klissete grøtlyder. Hele skikkelsen er preget av ussel fattigdom og elendighet. Språket i replikkene understreker hennes lave sosiale status. Hun nekter å ydmyke seg selv ved å oppsøke fattigkassen og ta imot samfunnets tilmålte nådesmuler. Hun ønsker å klare seg selv, og vise at hun har en verdi i samfunnet.
Konstabelen framstilles også på en overveiende sympatisk måte. Han er vennlig og legger for dagen en viss medlidenhet. Han prøver å tøye lovens grenser for ikke å være direkte brutal mot den stakkars kvinnen. Språket hans røper også at han selv har bakgrunn i lavere sosiale lag.
Miljøskildring: Forfatterens valg av sted og årstid for handlingen understreker det brutale som skjer. Havnemiljøer forbindes gjerne med noe hardt og denne stemningen med sin denne stemningen med sin vektlegging av grå, skitne og grumsete farger og brutale lyder. Forfatteren bruker havnen og skuret som ytre kulisser, miljøet, i novellen. Havnen er tradisjonelt et sted som forbindes med avreise, forlatthet. Det er også et sted som det tradisjonelt trekker til sag mennesker av lav status Dermed gir Skram oss en fin kulisse for Karens ensomhet og hjelpeløshet.
Det sosiale miljøet møter vi bare gjennom personene, særlig gjennom Karens skjebne. Vi skimter et klart lagdelt klassesamfunn hvor det aktverdige borgerskap aller nådigst har ordnet med fattighjelp for de som kommer i nød. Samtidig merker vi den utbredte holdning at de fleste fattige selv var skyld i sin skjebne gjennom latskap, rusmisbruk eller umoral og derfor egentlig ikke fortjente noen hjelp.
Tematikk: Novellen er gjennomført naturalistisk. Den skildrer en bit av virkeligheten på en usminket og nådeløs måte. Søkelyset er satt på konsekvensene av samfunnets behandling av ugifte mødre, og denne kritikken er bitende. Samtidig gis det ikke noe håp om at samfunnet skal gjøre bot og bedring. Samfunnets løsning synes tvert imot å være å usynliggjøre problemet. Vi kjenner igjen Amalie Skrams programerklæring som forfatter. Hun vil skildre elendigheten, ikke fordi hun tror på forandring, men med et håp om å skape litt større forståelse for de ulykkeliges skjebne.
Forfatteren gjør effektivt bruk av symboler for å understreke temaet. Ferjehusets skjebne blir et uttrykk for samfunnets forhold til fattigdomsproblemet. Man river huset og håper at de "alskens løsgjengere" som kunne la seg friste til opphold, i stedet vil underordne seg samfunnets ydmykende behandling
Alexander Kiellands - Karen
Tittel: Karen
Forfatter: Alexander Kielland
Utgivelsesår: 1882
Forlag: Aschehoug
Denne teksten/novellen er fra boka To novelletter fra Danmark.
Handlingsreferat:
Handlingen foregår i Danmark på Krarup Kro. Novellen handler om ei jente som het Karen, som var også veldig pen. Karen er tjenestepiken på kroen, hun har et stor ansvar, hun gjør all jobben. Karen har en sterk forhold til postmannen, de to treffes i smug. I novellen sier de at hverdag kjolen hennes var blitt for trang for henne, og her kan vi skjønne at Karen var gravid. Slutten av novellen, Karen får vite om at postmannen er gift og har barn. Men denne novellen har 2 andre parallelle handlinger uten om Karen og Karup Kro. Den ene er når reven ligger og lurer og venter på å ta haren som hopper rundt. Reven venter imidlertid for lenge, for haren skremmes av et plask og kommer seg unna, uvitende om revens onde hensikter. Men vinden som er med i novellen har også en veldig stor betydning for selve teksten.
Komposisjon:
Handlingen foregår hovedsakelig innenfor husets fire vegger med Karen og postmannen som hoved karakterer. Men utenfor husets fire vegger ved torvmyren foregår to andre parallelle handlinger. Den ene er mellom reven og haren og den andre er mellom vindene som kommer fra sør , øst, vest og nord. Handlingen mellom haren og reven er vel til for å hjelpe oss med og forstå teksten og innholde i teksten lettere. Og her er postmannen Anders reven og Karen er haren. Reven prøver å få tak i haren, og det er akkurat det postmannen prøver og gjøre med Karen. I handlingen mellom karen og postmannen så hørte karen at postmannen var gift og hadde barn, akkurat slik som haren hørte et plask. Det er her teksten viser felles handling mellom hoved handlingen og den ene parallelle handlingen.
Synsvinkel:
Synsvinkelen ligger hos selve forfatteren. I denne novellen er forfatteren allvitende, det er dette som gjør det mulig for forfatteren og ha parallelle handlinger i teksten. Dette gjør teksten åpne og gjør det mulig for flere motiver.
Personskildringer:
Karen - Hun var tynn og spinkel, alvorlig og taus men en veldig pen jente. Store grå øyne med øyenbryn som var høy buet liksom i forundring.
Anders – Han var en satans skjønn fyr.
Forfatter: Alexander Kielland
Utgivelsesår: 1882
Forlag: Aschehoug
Denne teksten/novellen er fra boka To novelletter fra Danmark.
Handlingsreferat:
Handlingen foregår i Danmark på Krarup Kro. Novellen handler om ei jente som het Karen, som var også veldig pen. Karen er tjenestepiken på kroen, hun har et stor ansvar, hun gjør all jobben. Karen har en sterk forhold til postmannen, de to treffes i smug. I novellen sier de at hverdag kjolen hennes var blitt for trang for henne, og her kan vi skjønne at Karen var gravid. Slutten av novellen, Karen får vite om at postmannen er gift og har barn. Men denne novellen har 2 andre parallelle handlinger uten om Karen og Karup Kro. Den ene er når reven ligger og lurer og venter på å ta haren som hopper rundt. Reven venter imidlertid for lenge, for haren skremmes av et plask og kommer seg unna, uvitende om revens onde hensikter. Men vinden som er med i novellen har også en veldig stor betydning for selve teksten.
Komposisjon:
Handlingen foregår hovedsakelig innenfor husets fire vegger med Karen og postmannen som hoved karakterer. Men utenfor husets fire vegger ved torvmyren foregår to andre parallelle handlinger. Den ene er mellom reven og haren og den andre er mellom vindene som kommer fra sør , øst, vest og nord. Handlingen mellom haren og reven er vel til for å hjelpe oss med og forstå teksten og innholde i teksten lettere. Og her er postmannen Anders reven og Karen er haren. Reven prøver å få tak i haren, og det er akkurat det postmannen prøver og gjøre med Karen. I handlingen mellom karen og postmannen så hørte karen at postmannen var gift og hadde barn, akkurat slik som haren hørte et plask. Det er her teksten viser felles handling mellom hoved handlingen og den ene parallelle handlingen.
Synsvinkel:
Synsvinkelen ligger hos selve forfatteren. I denne novellen er forfatteren allvitende, det er dette som gjør det mulig for forfatteren og ha parallelle handlinger i teksten. Dette gjør teksten åpne og gjør det mulig for flere motiver.
Personskildringer:
Karen - Hun var tynn og spinkel, alvorlig og taus men en veldig pen jente. Store grå øyne med øyenbryn som var høy buet liksom i forundring.
Anders – Han var en satans skjønn fyr.
onsdag 23. september 2009
Essay
Et essay er en tekst som stiller spørsmål ved kjente forestillinger eller aktuelle saker. Essay kommer fra det franske ordet "essai" som betyr forsøk. Sjangeren fikk sitt navn fra boken "Les Essais" som den franske forfatteren Michel de Montaigne ga ut i 1580. Et essay er personlige og subjektive tekster hvor du på en måte «leker» med et emne.
Det finnes to typer Essay:
- Saksessay
- Personlig essay
Saksessay er når forfatteren av essayet setter saken i sentrum, mens forfatteren er mer i bakgrunnen. Saksessay kalles også formelt essay eller vitenskapelig essay.
Personlig Essay er skrives i jeg-form og handler ofte om egne erfaringer.Essayet er heller ikke ensidig argumenterende eller misjonerende. Ofte er det vanskelig å se hva essayisten ‘egentlig’ mener.
Hvordan skrives et essay:
1. Essayet ligger på flere måter i området mellom kåseriet og artikkelen, og det er viktig å kunne avgrense disse i forhold til hverandre når du skriver essay i skolesammenheng.2. Det er vanlig at essayet er blitt skrevet for lesarer som har samme bakgrunn og livssyn som forfatteren. Du må altså tenke deg at leseren er en ideell mottaker som vil ha glede og utbytte av å lese essayet ditt.
3. Akkuratt som kåseriet har essayet et sterkt personlig preg. Det er subjektivt, spesielt sammenlignet med artikkelen. Essayet inneholder i større grad subjektive opplevinger og meininger enn artikkelen og bærer preg av at skribenten er på leting etter svar.
4. Essayet er hovedsaklig ekspressivt. Følelser og holdninger til skribenten er tydelige selv når virkemiddelet ironi blir brukt.
5. Unngå åpen argumentasjon. Bruk humor, satire og ironi, men unngå sarkasme. Essayet har som oftest en litt lunere humor enn kåseriet.
6. Essayet krever at du "vandrer i emnet", dvs. at du legger ut på en eller flere tankereiser og fletter inn tankevekkende eller uventet moment. Stikkord: assosiasjoner og digresjoner (sidesprang), men de helsprø innslagene enn gjerne finner i kåseriet hører ikke hjemme her. Husk at den røde tråden igjennom teksten må være der, hvor du har en hovedidé. Assosiasjonene og digresjonene du tar med, kan være alt fra personlige opplevelser til eksempel fra litteraturen og media.
7. Unngå å mate leseren med teskje!
8. Språklig bør du holde deg til normalstil. Innslag av muntlig språk, som ufullstendige setninger, kan forekomme, men som mye annet holder mest til i kåseriet. Overraskende språkbruk i form av gode vendingar er bra og bruke, men unngå klisjéer.
9. Essayet skal ha åpen slutt.
onsdag 3. juni 2009
Analyse av novellen ”En Falkpleiers bekjennelse”
Novellen ”En Falkpleiers bekjennelse” er skrevet av forfatteren Ingvar Ambjørnsen. Denne novellen er fra samlingen ”Jesus står i porten” som er fra 1988. Dette er en trist novelle som handler om en person uten noe livsglede.
Novellen handler om en person som er syk i hodet. Han har mange negative tanker, og forstår overhode ikke vitsen med å leve. Dermed så tar de han med til hytta, slik at han kunne være i fred. Etter noen dager i hytta ble han litt bedre, han begynte å gå turer. En dag da han hadde kommet halvveis på turen sin opp mot fjellet, fikk han øye på en falk som lå i et tornekratt. Han bestemte seg for å ta denne falken med seg tilbake til hytta. Han ga mat og prøvde å hjelpe falken med den ødelagte vingen, men den dagen de skulle komme å hente han, tok han falken og slo den i hjel mot dørkammen. Når de kom for å hente han ble dette middagen.
Det blir brukt flere virkemidler i denne novellen. Fortellingen blir fortalt av hovedpersonen. På denne måten får fortelleren frem tankene som foregår inne i hode på hovedpersonen. Han får også frem hvordan hovedpersonen ser på ting, og hvordan han betrakter miljøet rundt seg. Dette er en effektiv måte siden da blir vi bedre kjent med denne personen. Synsvinkelen er personal, fordi han forteller hva han tenker. ”Jeg har alltid hvert en feig faen”, ”Jeg grein en skvett for livet og døden” er to eksempler på denne virkemiddelen.
Handlingen har en kronologisk rekkefølge. Det vil si at han hopper ikke tilbake i tid. Handlingen har en logisk oppbygging. Dette virkemiddelet blir brukt for å ikke forvirre leseren. I novellen så hopper de noen dager frem i tid, men aldri tilbake. Teksten starter med at hovedpersonen har det dårlig, men etter hvert får han det litt bedre. Mot slutten av novellen fikk jeg inntrykk om at han var blitt bedre, men så plutselig drepte han falken. Det kastet lys over teksten og var et stort vendepunkt, fordi det så ut som han hadde forandret seg til det bedre.
For å gjøre denne novellen mer livlig blir det brukt språklige virkemidler som sammenligning og metaforer. Sammenligning blir til tider brukt, og eksempler på det er: ”Jeg var som en solvarm melon”, og ”Livet lot til å akseptere med, i det minste som en kreftsvulst som måtte skjæres bort øyeblikkelig”. Dette er et virkemiddel som blir brukt til å få bedre frem hvordan hovedpersonen føler seg. Han sammenligner seg selv med noe.
Metaforer blir hyppig brukt i denne novellen og to eksempler på det er ”Lot bare tidsvinden stryke uhindra gjennom løvverket”, og ”Sov drømmeløst og tungt til kulda krøyp på meg utpå morrasida”. Dette er et virkemiddel som bidrar til å gi oss en følelse hvordan det er på det bestemte stedet hvor hovedpersonen befinner seg. Det blir fortalt hvor kraftig vinden blåser osv, og dette gjør teksten mer levende.
Når du leser denne novellen er det utrolig mange forskjellige måter å tolke teksten på, fordi mange ganger må du tenke deg frem til hva som egentlig har skjedd. Teksten gir ikke skikkelige svar på hva som har skjedd. Jeg tror at hovedpersonen har bestemt seg for å gi opp livet. Å ta han med på tur til hytta ville ikke gjøre noe særlig forandring for synet hans på livet. Jeg synes at budskapet er at hvis du ikke er åpen forforandring får du problemer i livet. Å gå rundt å sutre hjelper absolutt ingen, men er du åpen for forandring kan du rett og slett bli ett bedre menneske.
Novellen handler om en person som er syk i hodet. Han har mange negative tanker, og forstår overhode ikke vitsen med å leve. Dermed så tar de han med til hytta, slik at han kunne være i fred. Etter noen dager i hytta ble han litt bedre, han begynte å gå turer. En dag da han hadde kommet halvveis på turen sin opp mot fjellet, fikk han øye på en falk som lå i et tornekratt. Han bestemte seg for å ta denne falken med seg tilbake til hytta. Han ga mat og prøvde å hjelpe falken med den ødelagte vingen, men den dagen de skulle komme å hente han, tok han falken og slo den i hjel mot dørkammen. Når de kom for å hente han ble dette middagen.
Det blir brukt flere virkemidler i denne novellen. Fortellingen blir fortalt av hovedpersonen. På denne måten får fortelleren frem tankene som foregår inne i hode på hovedpersonen. Han får også frem hvordan hovedpersonen ser på ting, og hvordan han betrakter miljøet rundt seg. Dette er en effektiv måte siden da blir vi bedre kjent med denne personen. Synsvinkelen er personal, fordi han forteller hva han tenker. ”Jeg har alltid hvert en feig faen”, ”Jeg grein en skvett for livet og døden” er to eksempler på denne virkemiddelen.
Handlingen har en kronologisk rekkefølge. Det vil si at han hopper ikke tilbake i tid. Handlingen har en logisk oppbygging. Dette virkemiddelet blir brukt for å ikke forvirre leseren. I novellen så hopper de noen dager frem i tid, men aldri tilbake. Teksten starter med at hovedpersonen har det dårlig, men etter hvert får han det litt bedre. Mot slutten av novellen fikk jeg inntrykk om at han var blitt bedre, men så plutselig drepte han falken. Det kastet lys over teksten og var et stort vendepunkt, fordi det så ut som han hadde forandret seg til det bedre.
For å gjøre denne novellen mer livlig blir det brukt språklige virkemidler som sammenligning og metaforer. Sammenligning blir til tider brukt, og eksempler på det er: ”Jeg var som en solvarm melon”, og ”Livet lot til å akseptere med, i det minste som en kreftsvulst som måtte skjæres bort øyeblikkelig”. Dette er et virkemiddel som blir brukt til å få bedre frem hvordan hovedpersonen føler seg. Han sammenligner seg selv med noe.
Metaforer blir hyppig brukt i denne novellen og to eksempler på det er ”Lot bare tidsvinden stryke uhindra gjennom løvverket”, og ”Sov drømmeløst og tungt til kulda krøyp på meg utpå morrasida”. Dette er et virkemiddel som bidrar til å gi oss en følelse hvordan det er på det bestemte stedet hvor hovedpersonen befinner seg. Det blir fortalt hvor kraftig vinden blåser osv, og dette gjør teksten mer levende.
Når du leser denne novellen er det utrolig mange forskjellige måter å tolke teksten på, fordi mange ganger må du tenke deg frem til hva som egentlig har skjedd. Teksten gir ikke skikkelige svar på hva som har skjedd. Jeg tror at hovedpersonen har bestemt seg for å gi opp livet. Å ta han med på tur til hytta ville ikke gjøre noe særlig forandring for synet hans på livet. Jeg synes at budskapet er at hvis du ikke er åpen forforandring får du problemer i livet. Å gå rundt å sutre hjelper absolutt ingen, men er du åpen for forandring kan du rett og slett bli ett bedre menneske.
Forskjellige Ekstremvær typer
Tornadoer
En tornado er en virvelvind som kan få en enorm hastighet. Tornadoer lager de sterkeste vindene vi finner på jorden. Luft suges oppover i virvelen, så kraftig at det oppstår sterk vind på bakken inn mot lavtrykket. Store ting som foreksempel biter av hus, biler, trær og løse gjenstander kan bli sugd opp og ført langt av sted. En ekte tornado rekker helt ned til bakken. Vindhastigheten i de minste er under 150 km/t mens i de kraftigste blir det målt langt over 400 km/t.
Tornadoer i Norge
Selv om tornadoer er sjeldne i Norge, er det Østlandet som er mest utsatt. I Norge kaller vi det ikke tornadoer, men tromber, som er såkalte minitornadoer.
Her er det 3 eksempler på tornadoer i Norge.
- Fredag 29. august 1997 omkring klokken 1930 ble det observert en tornado på Hjartingstølen, som ligger på et høydedrag ca 950 moh vest på Golsfjellet. Tornadoen rev opp tak, bjelker og spikerslag på to hus pluss et verandatak. Mesteparten ble gjenfunnet cirka 200m unna stølen.
- 26. august 1996 ble det observert en etter norske forhold kraftig tornado i Kongsvinger- traktene. Skogskadene var mer omfattende enn etter tornadoen 2. september i 1997.
- 6. august 2000 oppsto en tornado nær Drøbak. Den ble først observert som en skypumpe i Oslofjorden og fortsatte østover. Den etterlot seg ødelagte tak og raserte endel skog, senere overrasket den folk i Aurskog/Høland med kraftige vindkast og store hagl.
Tornadoer I USA
USA og Florida er gjerne landet og byen man forbinder tornadoer med. I løpet av et gjennomsnittsår tar tornadoer ca 89 menneskeliv.
Tornadoene i Florida og resten av USA oppstår når kald luft trenger frem fra vest eller nordvest. Når denne lufta møter varm og fuktig luft fra Mexicogulfen så smeller det. Ingen høye fjell hindrer møtet, og den varme lufta blir presset til værs og danner bygeskyer.
En tornado er en virvelvind som kan få en enorm hastighet. Tornadoer lager de sterkeste vindene vi finner på jorden. Luft suges oppover i virvelen, så kraftig at det oppstår sterk vind på bakken inn mot lavtrykket. Store ting som foreksempel biter av hus, biler, trær og løse gjenstander kan bli sugd opp og ført langt av sted. En ekte tornado rekker helt ned til bakken. Vindhastigheten i de minste er under 150 km/t mens i de kraftigste blir det målt langt over 400 km/t.
Tornadoer i Norge
Selv om tornadoer er sjeldne i Norge, er det Østlandet som er mest utsatt. I Norge kaller vi det ikke tornadoer, men tromber, som er såkalte minitornadoer.
Her er det 3 eksempler på tornadoer i Norge.
- Fredag 29. august 1997 omkring klokken 1930 ble det observert en tornado på Hjartingstølen, som ligger på et høydedrag ca 950 moh vest på Golsfjellet. Tornadoen rev opp tak, bjelker og spikerslag på to hus pluss et verandatak. Mesteparten ble gjenfunnet cirka 200m unna stølen.
- 26. august 1996 ble det observert en etter norske forhold kraftig tornado i Kongsvinger- traktene. Skogskadene var mer omfattende enn etter tornadoen 2. september i 1997.
- 6. august 2000 oppsto en tornado nær Drøbak. Den ble først observert som en skypumpe i Oslofjorden og fortsatte østover. Den etterlot seg ødelagte tak og raserte endel skog, senere overrasket den folk i Aurskog/Høland med kraftige vindkast og store hagl.
Tornadoer I USA
USA og Florida er gjerne landet og byen man forbinder tornadoer med. I løpet av et gjennomsnittsår tar tornadoer ca 89 menneskeliv.
Tornadoene i Florida og resten av USA oppstår når kald luft trenger frem fra vest eller nordvest. Når denne lufta møter varm og fuktig luft fra Mexicogulfen så smeller det. Ingen høye fjell hindrer møtet, og den varme lufta blir presset til værs og danner bygeskyer.
Et fargerikt norsk språk
Mange er bekymret over utviklingen av det norske språket. De er redde for at engelske ord og utrykk skal snike seg inn og gradvis fortrenge det norske. De er bekymret for at både språket og kulturen vår skal viskes ut, og ser for seg et skrekkscenario der hele verden snakker engelsk sammen. Tenk så forferdelig å kunne kommunisere med alle i hele verden.
Ingen kan forutsi hvordan det norske språket kommer til å utvikle seg, men det vil alltid være i utvikling. Samfunnet står ikke stille her i landet heller, og språket påvirkes av forholdene både i Norge og i resten av verden. Globalisering av språket skjer over hele verden, og sist jeg sjekket var Norge en del av jordkloden. Det er en naturlig utvikling, og vi kan ikke melde oss ut. Hva er så skummelt med at vi får noen nye ord i språket vårt? Det blir jo bare mer fargerikt av det, vi får flere ord å uttrykke oss med. Det at vi bruker engelske ord og uttrykk som nesten hele verden også kan forstå, ser jeg heller ikke som noen ulempe. Å få låne ord og uttrykk fra andre språk er heller et tegn på kreativitet og tilpasningsdyktighet. Verden har jo forandret seg, og vi har større behov og mulighet til å kommunisere over lande grensene. Jeg tror likevel at skeptikerne til globalisering av norsk språk kan slappe helt av. Den norske identiteten vil alltid være der selv om vi er verdensborgere også. Det er lite sannsynlig at verdensbefolkningen vil ende opp som identitetsløse kopier av hverandre. Så til skeptikerne vil jeg bare si: chill!
Ingen kan forutsi hvordan det norske språket kommer til å utvikle seg, men det vil alltid være i utvikling. Samfunnet står ikke stille her i landet heller, og språket påvirkes av forholdene både i Norge og i resten av verden. Globalisering av språket skjer over hele verden, og sist jeg sjekket var Norge en del av jordkloden. Det er en naturlig utvikling, og vi kan ikke melde oss ut. Hva er så skummelt med at vi får noen nye ord i språket vårt? Det blir jo bare mer fargerikt av det, vi får flere ord å uttrykke oss med. Det at vi bruker engelske ord og uttrykk som nesten hele verden også kan forstå, ser jeg heller ikke som noen ulempe. Å få låne ord og uttrykk fra andre språk er heller et tegn på kreativitet og tilpasningsdyktighet. Verden har jo forandret seg, og vi har større behov og mulighet til å kommunisere over lande grensene. Jeg tror likevel at skeptikerne til globalisering av norsk språk kan slappe helt av. Den norske identiteten vil alltid være der selv om vi er verdensborgere også. Det er lite sannsynlig at verdensbefolkningen vil ende opp som identitetsløse kopier av hverandre. Så til skeptikerne vil jeg bare si: chill!
torsdag 26. mars 2009
Bruk av data på skolen og i undervisningen
For noen år siden ble det vedtatt at pc er obligatorisk på skolen. Det er en stor debatt om hvordan pcen påvirker skoledagen. Mange mener at data er en veldig bra metode å lære på, mens andre mener det er et forstyrrende element. Det finnes mange fordeler med pc bruk blant annet det går fortere å skrive, godt organisert, tilgang til Internett. Selv om det er mange fordeler, så tror jeg det er mer ulemper med pc bruken i skolehverdagen. Når elevene skal jobbe med data blir de som regel fristet til å gå inn på spillsider, facebook og mange andre sider dem ikke burde gå inn på. Pc bruken kan også føre til mye bråk i timen og bidra til å gjøre elevene veldig ukonsentrerte.
I følge Halvard Hølleland som er en leder i Elevorganisasjonen er det ingen god løsning å gi alle elevene hver sin datamaskin hvis man ikke har en konkret plan for bruken. Da ender det bare med at elevene bruker lang tid til å komme i gang, og da forsvinner som regel konsentrasjonen. Han mener også at data bruk på skolen har overhodet ikke noen læringseffekt. En skoleleder som fyller klasserommene med PC-er uten å kreve at lærerne har digital kompetanse, får ikke uttelling for investeringen.
Konklusjonen min er at PC er en positiv ide. Man må bare ha nok selvinstinkt til å glemme alt fristende, og heller følge med for å gjøre det bra på skolen. Hadde alle brukt dataen på en riktig måte, hadde pc hvert fantastisk, men dessverre som nevnt tidligere går dette ikke. Folk blir alt for fristet til å gjøre alt annet enn skolearbeid når de er på PC-en sin.
onsdag 11. februar 2009
Hedda Gabler
Hedda Gabler er både et drama av Henrik Ibsen og et navn på en av rollene i stykket. Det ble først utgitt i 1890 og hadde premiere året etter i Tyskland men fikk negativ kritikk. Etterhvert har stykkets anseelse økt og det ansees idag som en klassiker innen realismen. I 1902 ble stykket satt opp på Broadway i New York, Minnie Maddern Fiske spilte Hedda og spilletiden ble forlenget grunnet stor interesse.
Rollefiguren Hedda Gabler er en av de store dramatiske rollene innen teateret, det kvinnelige motstykket til Hamlet og noen tolkninger har vært svært kontroversielle. Hedda har blitt fremstilt som en idealistisk heltinne i kamp mot samfunnet, et offer for sin samtid, en prototypisk feminist og en manipulerende skurk.
Heddas formelt korrekte navn i stykket er Hedda Tesman; Gabler er hennes pikenavn. Om tittelen skrev Henrik Ibsen:
«Min hensikt ved å gi dette navnet var å antyde at Heddas personlighet mer bør ansees som sin fars datter enn sin ektemanns hustru.»
Rollene
* Jørgen Tesman, stipendiat i kulturhistorie
* Fru Hedda Tesman, hans hustru
* Frøken Juliane Tesman, hans tante
* Fru Elvested
* Assessor Brack
* Eilert Løvborg
* Berte, tjenestepike hos Tesmans
Handlingen
Hedda Gabler er datter av avdøde General Gabler, som ikke har etterlatt henne noen formue. Hun er i slutten av tyveårene og etter noen år med et aktivt sosietetsliv, giftet hun seg med Jørgen Tesman. Jørgen har vokst opp hos sine to tanter Julle og Rina. Tante Julle er en omsorgsfull person, som tar seg av Rina som ligger for døden. I slutten av skuespillet dør Rina. Ekteskapet til Hedda og Jørgen er basert på at Jørgen blir professor ved universitetet. I løpet av knappe to dager setter Hedda i scene en rekke handlingar som får dramatiske følger.
Handlingen i «Hedda Gabler» starter med at Hedda og Jørgen Tesman kommer tilbake fra en seks måneder lang bryllupsreise. Hedda har kjedet seg, mens Tesman har brukt mye av tiden til arbeidet sitt. Til tross for stor motvilje mot ektemannen har Hedda blitt gravid, noe hun ovenfor omgivelsene har nektet for. Tesman blir fortvilet når han får vite fra lagdommer Brack at han vil få konkurranse om stillingen som professor av Heddas forhenværende flamme Eilert Løvborg. Hedda virker imidlertid lite interessert i dette.
Eilert Løvborg er kjent som en alkoholisert bohemtype, men de siste årene har han levd et nøkternt og tilbaketrukket liv. Eilert har gitt ut en bok som får veldig gode kritikker, og har skrevet manuskriptet til en ny, som han kun har et eksemplar av, sammen med Thea Elvsted. Maunskriptet blir beskrevet som barnet til Eilert og Thea. Dette er noe som plager Hedda. I starten av stykket har Eilert Løvborg kommet til byen, og har med seg manuskriptet. Thea som er dypt forelsket i Eilert har forlatt mannen sin og reist etter han. Løvborg lar seg provosere av Hedda til å bli med Jørgen og lagdommer Brack på fest. Der drikker han seg full, og mister manuskriptet. Tesman finner manuskriptet og gir det til Hedda. Eilert forteller Hedda og Thea at han har revet i stykker maunskriptet. Dette gjør han for å skåne Thea. Til Hedda sier han at det verste ikke er å drepe et barn, det er endå verre å miste det. Hedda forteller ikke Eilert at hun har manuskriptet hans, men oppfordrer han heller til å begå selvmord «i skjønnhet». Hun gir han en av de gamle pistolene hun har arvet fra faren, general Gabler. Denne løsningen er svært enkel for Løvborg, da slipper han flere problemer og han slipper å forklare seg til Thea flere ganger. Etter at Løvborg har gått brenner Hedda manuskriptet til Eilert.
Senere kommer assesor Brack for å fortelle nyheten. Han forteller at Eilert Løvborg er funnet på et horehus med en avfyrt pistol i lommen, skuddet traff underlivet. Assesor Brack forteller og at han kjente igjen pistolen, den var Hedda sin. Brack bruker denne informasjonen til å presse Hedda til å bli hans elskerinne. Mens Hedda og assesor Brack snakker sammen, jobber Jørgen og Thea med å sette sammen manuskriptet til Løvborg ved hjelp av små notatlapper.
Frem til Brack kjenner igjen pistolen Eilert har skutt seg med har Hedda full kontroll over alt hun foretar seg. Når assesor Brack forteller Hedda hva som vil skje, merker vi at oppførselen til Hedda forandrer seg. Hun virker redd, nesten litt desperat. Hun forstår at ektemannen hennes vil være lite hjemme, og Hedda kan ikke slippe unna Brack. Hedda liker ikke tanken på at livet hennes skal bli styrt av en annen enn henne selv. Og med dette ser hun ingen grunn til å leve og tar den andre av farens pistoler og skyter seg i skjønnhet.
Kilde
Wikipedia
Rollefiguren Hedda Gabler er en av de store dramatiske rollene innen teateret, det kvinnelige motstykket til Hamlet og noen tolkninger har vært svært kontroversielle. Hedda har blitt fremstilt som en idealistisk heltinne i kamp mot samfunnet, et offer for sin samtid, en prototypisk feminist og en manipulerende skurk.
Heddas formelt korrekte navn i stykket er Hedda Tesman; Gabler er hennes pikenavn. Om tittelen skrev Henrik Ibsen:
«Min hensikt ved å gi dette navnet var å antyde at Heddas personlighet mer bør ansees som sin fars datter enn sin ektemanns hustru.»
Rollene
* Jørgen Tesman, stipendiat i kulturhistorie
* Fru Hedda Tesman, hans hustru
* Frøken Juliane Tesman, hans tante
* Fru Elvested
* Assessor Brack
* Eilert Løvborg
* Berte, tjenestepike hos Tesmans
Handlingen
Hedda Gabler er datter av avdøde General Gabler, som ikke har etterlatt henne noen formue. Hun er i slutten av tyveårene og etter noen år med et aktivt sosietetsliv, giftet hun seg med Jørgen Tesman. Jørgen har vokst opp hos sine to tanter Julle og Rina. Tante Julle er en omsorgsfull person, som tar seg av Rina som ligger for døden. I slutten av skuespillet dør Rina. Ekteskapet til Hedda og Jørgen er basert på at Jørgen blir professor ved universitetet. I løpet av knappe to dager setter Hedda i scene en rekke handlingar som får dramatiske følger.
Handlingen i «Hedda Gabler» starter med at Hedda og Jørgen Tesman kommer tilbake fra en seks måneder lang bryllupsreise. Hedda har kjedet seg, mens Tesman har brukt mye av tiden til arbeidet sitt. Til tross for stor motvilje mot ektemannen har Hedda blitt gravid, noe hun ovenfor omgivelsene har nektet for. Tesman blir fortvilet når han får vite fra lagdommer Brack at han vil få konkurranse om stillingen som professor av Heddas forhenværende flamme Eilert Løvborg. Hedda virker imidlertid lite interessert i dette.
Eilert Løvborg er kjent som en alkoholisert bohemtype, men de siste årene har han levd et nøkternt og tilbaketrukket liv. Eilert har gitt ut en bok som får veldig gode kritikker, og har skrevet manuskriptet til en ny, som han kun har et eksemplar av, sammen med Thea Elvsted. Maunskriptet blir beskrevet som barnet til Eilert og Thea. Dette er noe som plager Hedda. I starten av stykket har Eilert Løvborg kommet til byen, og har med seg manuskriptet. Thea som er dypt forelsket i Eilert har forlatt mannen sin og reist etter han. Løvborg lar seg provosere av Hedda til å bli med Jørgen og lagdommer Brack på fest. Der drikker han seg full, og mister manuskriptet. Tesman finner manuskriptet og gir det til Hedda. Eilert forteller Hedda og Thea at han har revet i stykker maunskriptet. Dette gjør han for å skåne Thea. Til Hedda sier han at det verste ikke er å drepe et barn, det er endå verre å miste det. Hedda forteller ikke Eilert at hun har manuskriptet hans, men oppfordrer han heller til å begå selvmord «i skjønnhet». Hun gir han en av de gamle pistolene hun har arvet fra faren, general Gabler. Denne løsningen er svært enkel for Løvborg, da slipper han flere problemer og han slipper å forklare seg til Thea flere ganger. Etter at Løvborg har gått brenner Hedda manuskriptet til Eilert.
Senere kommer assesor Brack for å fortelle nyheten. Han forteller at Eilert Løvborg er funnet på et horehus med en avfyrt pistol i lommen, skuddet traff underlivet. Assesor Brack forteller og at han kjente igjen pistolen, den var Hedda sin. Brack bruker denne informasjonen til å presse Hedda til å bli hans elskerinne. Mens Hedda og assesor Brack snakker sammen, jobber Jørgen og Thea med å sette sammen manuskriptet til Løvborg ved hjelp av små notatlapper.
Frem til Brack kjenner igjen pistolen Eilert har skutt seg med har Hedda full kontroll over alt hun foretar seg. Når assesor Brack forteller Hedda hva som vil skje, merker vi at oppførselen til Hedda forandrer seg. Hun virker redd, nesten litt desperat. Hun forstår at ektemannen hennes vil være lite hjemme, og Hedda kan ikke slippe unna Brack. Hedda liker ikke tanken på at livet hennes skal bli styrt av en annen enn henne selv. Og med dette ser hun ingen grunn til å leve og tar den andre av farens pistoler og skyter seg i skjønnhet.
Kilde
Wikipedia
torsdag 22. januar 2009
Oppgaver fra norsk timen 22.01.09
Oppgave 1:
Eventyret starter med "Det var en gang".
Det er et undereventyr.
Tretallsregelen blir ofte brukt. Eksempel på det er kongen hadde tre døtrer, kongsdattera og bjørnen levde sammen i tre år, de fikk tre barn.
Eventyret blir fortalt i kronologisk rekkefølge. Det begynner med begynnelsen og fortellinga er skrevet etter hvert som ting skjer.
Det brukest kjente figurer i eventyret og de fleste er enten gode eller onde. Eksempel på det er ei god prinsesse, onde søstre, ein bjørn som egentlig var et menneske, en ond trollkjerring.
Det finst ikke tid- og stadfesting.
Innledningen forteller om et problem. Problemet blir løst med hjelp fra gode/snille mennesker. De vinner over det onde og de får belønning for strevet i form av bryllup.
Oppgave 2:
I begge de to eventyrene møter vi den lille karen Tommeliten, som ikke er større enn en tomme. Den norske versjonen er kort og ikke særlig detaljert, alt går veldig fort, vi får for eksempel ikke vite hvordan han kom til verden. Måten han dør på er også ganske spesiell. Typiske eventyr trekk er: Det var en gang, gjentakelser, en hoved person og andre bi personer, men det er ikke noen lykkelig slutt.
I den engelske versjonen er mye mer detaljert, og selve eventyret er mye lenger. I den engelske versjonen følger vi Tommeliten nesten hele livet, og vi får høre om nesten alle uhellene. for eksempel alle gangene han nesten ble spist av forskjellige dyr. I dette eventyret kommer døden til Tommeliten veldig brått. Typiske eventyrtrekk i dette eventyret er overnaturlige vesner, en hovedperson og forskjellige bipersoner.
Eventyret starter med "Det var en gang".
Det er et undereventyr.
Tretallsregelen blir ofte brukt. Eksempel på det er kongen hadde tre døtrer, kongsdattera og bjørnen levde sammen i tre år, de fikk tre barn.
Eventyret blir fortalt i kronologisk rekkefølge. Det begynner med begynnelsen og fortellinga er skrevet etter hvert som ting skjer.
Det brukest kjente figurer i eventyret og de fleste er enten gode eller onde. Eksempel på det er ei god prinsesse, onde søstre, ein bjørn som egentlig var et menneske, en ond trollkjerring.
Det finst ikke tid- og stadfesting.
Innledningen forteller om et problem. Problemet blir løst med hjelp fra gode/snille mennesker. De vinner over det onde og de får belønning for strevet i form av bryllup.
Oppgave 2:
I begge de to eventyrene møter vi den lille karen Tommeliten, som ikke er større enn en tomme. Den norske versjonen er kort og ikke særlig detaljert, alt går veldig fort, vi får for eksempel ikke vite hvordan han kom til verden. Måten han dør på er også ganske spesiell. Typiske eventyr trekk er: Det var en gang, gjentakelser, en hoved person og andre bi personer, men det er ikke noen lykkelig slutt.
I den engelske versjonen er mye mer detaljert, og selve eventyret er mye lenger. I den engelske versjonen følger vi Tommeliten nesten hele livet, og vi får høre om nesten alle uhellene. for eksempel alle gangene han nesten ble spist av forskjellige dyr. I dette eventyret kommer døden til Tommeliten veldig brått. Typiske eventyrtrekk i dette eventyret er overnaturlige vesner, en hovedperson og forskjellige bipersoner.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)