Analyse av novellen ”En Falkpleiers bekjennelse”

Novellen ”En Falkpleiers bekjennelse” er skrevet av forfatteren Ingvar Ambjørnsen. Denne novellen er fra samlingen ”Jesus står i porten” som er fra 1988. Dette er en trist novelle som handler om en person uten noe livsglede.

Novellen handler om en person som er syk i hodet. Han har mange negative tanker, og forstår overhode ikke vitsen med å leve. Dermed så tar de han med til hytta, slik at han kunne være i fred. Etter noen dager i hytta ble han litt bedre, han begynte å gå turer. En dag da han hadde kommet halvveis på turen sin opp mot fjellet, fikk han øye på en falk som lå i et tornekratt. Han bestemte seg for å ta denne falken med seg tilbake til hytta. Han ga mat og prøvde å hjelpe falken med den ødelagte vingen, men den dagen de skulle komme å hente han, tok han falken og slo den i hjel mot dørkammen. Når de kom for å hente han ble dette middagen.

Det blir brukt flere virkemidler i denne novellen. Fortellingen blir fortalt av hovedpersonen. På denne måten får fortelleren frem tankene som foregår inne i hode på hovedpersonen. Han får også frem hvordan hovedpersonen ser på ting, og hvordan han betrakter miljøet rundt seg. Dette er en effektiv måte siden da blir vi bedre kjent med denne personen. Synsvinkelen er personal, fordi han forteller hva han tenker. ”Jeg har alltid hvert en feig faen”, ”Jeg grein en skvett for livet og døden” er to eksempler på denne virkemiddelen.

Handlingen har en kronologisk rekkefølge. Det vil si at han hopper ikke tilbake i tid. Handlingen har en logisk oppbygging. Dette virkemiddelet blir brukt for å ikke forvirre leseren. I novellen så hopper de noen dager frem i tid, men aldri tilbake. Teksten starter med at hovedpersonen har det dårlig, men etter hvert får han det litt bedre. Mot slutten av novellen fikk jeg inntrykk om at han var blitt bedre, men så plutselig drepte han falken. Det kastet lys over teksten og var et stort vendepunkt, fordi det så ut som han hadde forandret seg til det bedre.

For å gjøre denne novellen mer livlig blir det brukt språklige virkemidler som sammenligning og metaforer. Sammenligning blir til tider brukt, og eksempler på det er: ”Jeg var som en solvarm melon”, og ”Livet lot til å akseptere med, i det minste som en kreftsvulst som måtte skjæres bort øyeblikkelig”. Dette er et virkemiddel som blir brukt til å få bedre frem hvordan hovedpersonen føler seg. Han sammenligner seg selv med noe.

Metaforer blir hyppig brukt i denne novellen og to eksempler på det er ”Lot bare tidsvinden stryke uhindra gjennom løvverket”, og ”Sov drømmeløst og tungt til kulda krøyp på meg utpå morrasida”. Dette er et virkemiddel som bidrar til å gi oss en følelse hvordan det er på det bestemte stedet hvor hovedpersonen befinner seg. Det blir fortalt hvor kraftig vinden blåser osv, og dette gjør teksten mer levende.

Når du leser denne novellen er det utrolig mange forskjellige måter å tolke teksten på, fordi mange ganger må du tenke deg frem til hva som egentlig har skjedd. Teksten gir ikke skikkelige svar på hva som har skjedd. Jeg tror at hovedpersonen har bestemt seg for å gi opp livet. Å ta han med på tur til hytta ville ikke gjøre noe særlig forandring for synet hans på livet. Jeg synes at budskapet er at hvis du ikke er åpen forforandring får du problemer i livet. Å gå rundt å sutre hjelper absolutt ingen, men er du åpen for forandring kan du rett og slett bli ett bedre menneske.