Et fargerikt norsk språk

Mange er bekymret over utviklingen av det norske språket. De er redde for at engelske ord og utrykk skal snike seg inn og gradvis fortrenge det norske. De er bekymret for at både språket og kulturen vår skal viskes ut, og ser for seg et skrekkscenario der hele verden snakker engelsk sammen. Tenk så forferdelig å kunne kommunisere med alle i hele verden.

Ingen kan forutsi hvordan det norske språket kommer til å utvikle seg, men det vil alltid være i utvikling. Samfunnet står ikke stille her i landet heller, og språket påvirkes av forholdene både i Norge og i resten av verden. Globalisering av språket skjer over hele verden, og sist jeg sjekket var Norge en del av jordkloden. Det er en naturlig utvikling, og vi kan ikke melde oss ut. Hva er så skummelt med at vi får noen nye ord i språket vårt? Det blir jo bare mer fargerikt av det, vi får flere ord å uttrykke oss med. Det at vi bruker engelske ord og uttrykk som nesten hele verden også kan forstå, ser jeg heller ikke som noen ulempe. Å få låne ord og uttrykk fra andre språk er heller et tegn på kreativitet og tilpasningsdyktighet. Verden har jo forandret seg, og vi har større behov og mulighet til å kommunisere over lande grensene. Jeg tror likevel at skeptikerne til globalisering av norsk språk kan slappe helt av. Den norske identiteten vil alltid være der selv om vi er verdensborgere også. Det er lite sannsynlig at verdensbefolkningen vil ende opp som identitetsløse kopier av hverandre. Så til skeptikerne vil jeg bare si: chill!