Novellen ”En Falkpleiers bekjennelse” er skrevet av forfatteren Ingvar Ambjørnsen. Denne novellen er fra samlingen ”Jesus står i porten” som er fra 1988. Dette er en trist novelle som handler om en person uten noe livsglede.
Novellen handler om en person som er syk i hodet. Han har mange negative tanker, og forstår overhode ikke vitsen med å leve. Dermed så tar de han med til hytta, slik at han kunne være i fred. Etter noen dager i hytta ble han litt bedre, han begynte å gå turer. En dag da han hadde kommet halvveis på turen sin opp mot fjellet, fikk han øye på en falk som lå i et tornekratt. Han bestemte seg for å ta denne falken med seg tilbake til hytta. Han ga mat og prøvde å hjelpe falken med den ødelagte vingen, men den dagen de skulle komme å hente han, tok han falken og slo den i hjel mot dørkammen. Når de kom for å hente han ble dette middagen.
Det blir brukt flere virkemidler i denne novellen. Fortellingen blir fortalt av hovedpersonen. På denne måten får fortelleren frem tankene som foregår inne i hode på hovedpersonen. Han får også frem hvordan hovedpersonen ser på ting, og hvordan han betrakter miljøet rundt seg. Dette er en effektiv måte siden da blir vi bedre kjent med denne personen. Synsvinkelen er personal, fordi han forteller hva han tenker. ”Jeg har alltid hvert en feig faen”, ”Jeg grein en skvett for livet og døden” er to eksempler på denne virkemiddelen.
Handlingen har en kronologisk rekkefølge. Det vil si at han hopper ikke tilbake i tid. Handlingen har en logisk oppbygging. Dette virkemiddelet blir brukt for å ikke forvirre leseren. I novellen så hopper de noen dager frem i tid, men aldri tilbake. Teksten starter med at hovedpersonen har det dårlig, men etter hvert får han det litt bedre. Mot slutten av novellen fikk jeg inntrykk om at han var blitt bedre, men så plutselig drepte han falken. Det kastet lys over teksten og var et stort vendepunkt, fordi det så ut som han hadde forandret seg til det bedre.
For å gjøre denne novellen mer livlig blir det brukt språklige virkemidler som sammenligning og metaforer. Sammenligning blir til tider brukt, og eksempler på det er: ”Jeg var som en solvarm melon”, og ”Livet lot til å akseptere med, i det minste som en kreftsvulst som måtte skjæres bort øyeblikkelig”. Dette er et virkemiddel som blir brukt til å få bedre frem hvordan hovedpersonen føler seg. Han sammenligner seg selv med noe.
Metaforer blir hyppig brukt i denne novellen og to eksempler på det er ”Lot bare tidsvinden stryke uhindra gjennom løvverket”, og ”Sov drømmeløst og tungt til kulda krøyp på meg utpå morrasida”. Dette er et virkemiddel som bidrar til å gi oss en følelse hvordan det er på det bestemte stedet hvor hovedpersonen befinner seg. Det blir fortalt hvor kraftig vinden blåser osv, og dette gjør teksten mer levende.
Når du leser denne novellen er det utrolig mange forskjellige måter å tolke teksten på, fordi mange ganger må du tenke deg frem til hva som egentlig har skjedd. Teksten gir ikke skikkelige svar på hva som har skjedd. Jeg tror at hovedpersonen har bestemt seg for å gi opp livet. Å ta han med på tur til hytta ville ikke gjøre noe særlig forandring for synet hans på livet. Jeg synes at budskapet er at hvis du ikke er åpen forforandring får du problemer i livet. Å gå rundt å sutre hjelper absolutt ingen, men er du åpen for forandring kan du rett og slett bli ett bedre menneske.
onsdag 3. juni 2009
Forskjellige Ekstremvær typer
Tornadoer
En tornado er en virvelvind som kan få en enorm hastighet. Tornadoer lager de sterkeste vindene vi finner på jorden. Luft suges oppover i virvelen, så kraftig at det oppstår sterk vind på bakken inn mot lavtrykket. Store ting som foreksempel biter av hus, biler, trær og løse gjenstander kan bli sugd opp og ført langt av sted. En ekte tornado rekker helt ned til bakken. Vindhastigheten i de minste er under 150 km/t mens i de kraftigste blir det målt langt over 400 km/t.
Tornadoer i Norge
Selv om tornadoer er sjeldne i Norge, er det Østlandet som er mest utsatt. I Norge kaller vi det ikke tornadoer, men tromber, som er såkalte minitornadoer.
Her er det 3 eksempler på tornadoer i Norge.
- Fredag 29. august 1997 omkring klokken 1930 ble det observert en tornado på Hjartingstølen, som ligger på et høydedrag ca 950 moh vest på Golsfjellet. Tornadoen rev opp tak, bjelker og spikerslag på to hus pluss et verandatak. Mesteparten ble gjenfunnet cirka 200m unna stølen.
- 26. august 1996 ble det observert en etter norske forhold kraftig tornado i Kongsvinger- traktene. Skogskadene var mer omfattende enn etter tornadoen 2. september i 1997.
- 6. august 2000 oppsto en tornado nær Drøbak. Den ble først observert som en skypumpe i Oslofjorden og fortsatte østover. Den etterlot seg ødelagte tak og raserte endel skog, senere overrasket den folk i Aurskog/Høland med kraftige vindkast og store hagl.
Tornadoer I USA
USA og Florida er gjerne landet og byen man forbinder tornadoer med. I løpet av et gjennomsnittsår tar tornadoer ca 89 menneskeliv.
Tornadoene i Florida og resten av USA oppstår når kald luft trenger frem fra vest eller nordvest. Når denne lufta møter varm og fuktig luft fra Mexicogulfen så smeller det. Ingen høye fjell hindrer møtet, og den varme lufta blir presset til værs og danner bygeskyer.
En tornado er en virvelvind som kan få en enorm hastighet. Tornadoer lager de sterkeste vindene vi finner på jorden. Luft suges oppover i virvelen, så kraftig at det oppstår sterk vind på bakken inn mot lavtrykket. Store ting som foreksempel biter av hus, biler, trær og løse gjenstander kan bli sugd opp og ført langt av sted. En ekte tornado rekker helt ned til bakken. Vindhastigheten i de minste er under 150 km/t mens i de kraftigste blir det målt langt over 400 km/t.
Tornadoer i Norge
Selv om tornadoer er sjeldne i Norge, er det Østlandet som er mest utsatt. I Norge kaller vi det ikke tornadoer, men tromber, som er såkalte minitornadoer.
Her er det 3 eksempler på tornadoer i Norge.
- Fredag 29. august 1997 omkring klokken 1930 ble det observert en tornado på Hjartingstølen, som ligger på et høydedrag ca 950 moh vest på Golsfjellet. Tornadoen rev opp tak, bjelker og spikerslag på to hus pluss et verandatak. Mesteparten ble gjenfunnet cirka 200m unna stølen.
- 26. august 1996 ble det observert en etter norske forhold kraftig tornado i Kongsvinger- traktene. Skogskadene var mer omfattende enn etter tornadoen 2. september i 1997.
- 6. august 2000 oppsto en tornado nær Drøbak. Den ble først observert som en skypumpe i Oslofjorden og fortsatte østover. Den etterlot seg ødelagte tak og raserte endel skog, senere overrasket den folk i Aurskog/Høland med kraftige vindkast og store hagl.
Tornadoer I USA
USA og Florida er gjerne landet og byen man forbinder tornadoer med. I løpet av et gjennomsnittsår tar tornadoer ca 89 menneskeliv.
Tornadoene i Florida og resten av USA oppstår når kald luft trenger frem fra vest eller nordvest. Når denne lufta møter varm og fuktig luft fra Mexicogulfen så smeller det. Ingen høye fjell hindrer møtet, og den varme lufta blir presset til værs og danner bygeskyer.
Et fargerikt norsk språk
Mange er bekymret over utviklingen av det norske språket. De er redde for at engelske ord og utrykk skal snike seg inn og gradvis fortrenge det norske. De er bekymret for at både språket og kulturen vår skal viskes ut, og ser for seg et skrekkscenario der hele verden snakker engelsk sammen. Tenk så forferdelig å kunne kommunisere med alle i hele verden.
Ingen kan forutsi hvordan det norske språket kommer til å utvikle seg, men det vil alltid være i utvikling. Samfunnet står ikke stille her i landet heller, og språket påvirkes av forholdene både i Norge og i resten av verden. Globalisering av språket skjer over hele verden, og sist jeg sjekket var Norge en del av jordkloden. Det er en naturlig utvikling, og vi kan ikke melde oss ut. Hva er så skummelt med at vi får noen nye ord i språket vårt? Det blir jo bare mer fargerikt av det, vi får flere ord å uttrykke oss med. Det at vi bruker engelske ord og uttrykk som nesten hele verden også kan forstå, ser jeg heller ikke som noen ulempe. Å få låne ord og uttrykk fra andre språk er heller et tegn på kreativitet og tilpasningsdyktighet. Verden har jo forandret seg, og vi har større behov og mulighet til å kommunisere over lande grensene. Jeg tror likevel at skeptikerne til globalisering av norsk språk kan slappe helt av. Den norske identiteten vil alltid være der selv om vi er verdensborgere også. Det er lite sannsynlig at verdensbefolkningen vil ende opp som identitetsløse kopier av hverandre. Så til skeptikerne vil jeg bare si: chill!
Ingen kan forutsi hvordan det norske språket kommer til å utvikle seg, men det vil alltid være i utvikling. Samfunnet står ikke stille her i landet heller, og språket påvirkes av forholdene både i Norge og i resten av verden. Globalisering av språket skjer over hele verden, og sist jeg sjekket var Norge en del av jordkloden. Det er en naturlig utvikling, og vi kan ikke melde oss ut. Hva er så skummelt med at vi får noen nye ord i språket vårt? Det blir jo bare mer fargerikt av det, vi får flere ord å uttrykke oss med. Det at vi bruker engelske ord og uttrykk som nesten hele verden også kan forstå, ser jeg heller ikke som noen ulempe. Å få låne ord og uttrykk fra andre språk er heller et tegn på kreativitet og tilpasningsdyktighet. Verden har jo forandret seg, og vi har større behov og mulighet til å kommunisere over lande grensene. Jeg tror likevel at skeptikerne til globalisering av norsk språk kan slappe helt av. Den norske identiteten vil alltid være der selv om vi er verdensborgere også. Det er lite sannsynlig at verdensbefolkningen vil ende opp som identitetsløse kopier av hverandre. Så til skeptikerne vil jeg bare si: chill!
Abonner på:
Kommentarer (Atom)