Kjønn og kjønnsroller

En kjønnsrolle er alle forventningene som knyttes til det å være en jente/kvinne eller en gutt/mann. Tradisjonelt har disse forventningene til hvordan man skal være og oppføre seg vært ulike for kvinner og menn. Rollen vi blir tildelt etter hvilket kjønn vi er, former oss allerede fra barndommen. Det skapes kulturelle koder for hva som er passende oppførsel og utseende for hvert av kjønnene. Det har vært en vanlig oppfatning at kvinnerollen skal være konsentrert om familie og omsorg, mens mannsrollen var mer egnet til yrkesliv og politisk makt.

Før i tiden tenkte man at forskjellen på mann og kvinne var medfødt, og derfor var rollene mer fastlåst enn de er i dag. Menn fikk ikke muligheten til å være omsorgspersoner på annen måte enn å bidra til familieøkonomien. Kvinner skulle føde barn og være hjemme, lage mat og holde huset i orden. Det var nok mange mennesker som ikke fikk utnytte sitt fulle potensialet på denne tiden, både kvinner og menn. Etter hvert har vi heldigvis skjønt at grensene for kjønnsroller man trodde naturen hadde satt, ikke var så snevre allikevel. Selvsagt kan man ikke påstå at kvinner og menn er helt like og har identiske muligheter og forutsetninger på alle områder. De fysiske forskjellene vi er født med gjør at vi har et lit ulikt utgangspunkt.

Rent biologisk er det flere ting som skiller oss, som for eksempel at kun kvinnen kan bære frem barn, at vi har forskjellig hormonproduksjon, forskjellig muskelstyrke og litt forskjellig oppbygging av hjernen. Alt dette gjør at vi blir født med en viss arvelig disposisjon. Likevel finnes det variasjoner innenfor hvert kjønn, og det er ikke biologien alene som bestemmer hvem vi blir som kvinne eller mann. Fra vi er små bli vi sosialisert i forhold til det samfunnet vi lever i. Det betyr at vi tilpasser oss normer og adferdsmønstre som er vanlige og akseptable for vårt miljø.

I begynnelsen er det familien og vennekretsen som påvirker oss mest og lærer oss hva som er ”passende oppførsel”. Vi blir opplært i forhold til de holdninger og normer våre omsorgspersoner har, samtidig som vi søker å utvikle vår egen identitet. Ettersom vi blir eldre møter vi på et mangfold av påvirkninger som forteller noe om kvinneidealer og mannsidealer. Definisjonen av hva som er en kvinnerolle og hva som er en mannsrolle har som sagt endret seg over tid. Dette har skjedd i takt med samfunnsutviklingen generelt, og har sammenheng med økt kunnskapsnivå.

Samfunnet vi lever i i dag er mer opptatt av å se individet fremfor å sette begrensninger i forhold til hvilket kjønn man er. Selv om vi har et likhetsideal der kvinner og menn skal ha samme muligheter, kan vi ikke si at kjønnsrollemønsteret er helt utvisket. Det er fremdeles generelle forskjeller på hvordan for eksempel jenter og gutter leker når de er små. Jenter foretrekker som oftest fredelige leker som å lese, tegne eller leke med dukker. Guttenes lek innebærer mer aggresjon som for eksempel krigsleker og kontaktsport. Dette er tendenser som ikke har forandret seg så mye, selv om samfunnet har vært i endring. Det er derfor logisk å tenke at det er de biologiske kjønnsforskjellene som viser seg på dette området. Det er også slik at kvinner fremdeles er i overtall i omsorgsyrker, og menn dominerer i tekniske yrker. Her er det i dag en bevegelse mot mer utjevning, men det er lang vei frem til likevekt.

Kjønnsrollene er nok et produkt av både oppdragelse, samfunnsholdninger og biologiske forskjeller. Det går ikke an å forstå hele bildet med bare en bit av puslespillet. Det blir for enkelt å si at vi blir født med fysiske forskjeller som gir oss bestemte begrensninger og muligheter. Det blir også feil å si at oppdragelsen eller samfunnsforventningene alene bestemmer hvem vi skal bli. Summen av disse er nok i stor grad med på å forme oss, men vi har også en egen drivkraft og vilje som former vår identitet som kvinne eller mann.

Sentrale punkter fra Kapittel 3 og 4

To betydelige norske modernister

- Terjei Vesaas
- Modernist som lyriker, både modernististisk og tradisjonell form i noveller og romaner
- Gjør tilværelsen på jorda meningsfull: nærheten og kjærligheten til andre mennesker

- Rolf Jacobsen
- Modernistisk formspråk i diktene, med en rekke nye og tradisjonelt upoetiske motiver
- Uttrykker stor skeptisk til moderne sivilisasjon og de teknologiske fremskrittene
- Typisk naturdikt med besjeling

Modernismen i Norge - Etterkrigtid og tungtaledebatt
- Ny generasjon forfattere og kunstere etter 2 verdenskrig - modernismen ble etter hvert allmenn kjent i Norge og Danmark
- Gunvor Hofmo skriver om angst og fremmedhet etter opplevelsene fra krigsårene
- 1950- årene var preget av en "kamp" mellom tilhengerene av tradisjonstro kunst og litteratur mot disse modernistene
- Tungetaledebatten: Tradisjonalistene uttrykker kompliserte tanker i et enkelt språk, mens modernistene gjorde det motsatte

Hva er postmodernisme?
-Postmoderne byggekunst bygger ikke på modernismens krav krav på at alt skal være nytt
- Ingen regler - Alt er tillatt
- Blander alle slags utrykk og overskrider alle grenser, gammelt-nytt, finkulturell-populærkulturell, hjemlig-fremmed
- Den ønsker og møte publikum direkte og gjerne aktivisere det
- I forhold til modernismens seriøse utrykk er ofte postmodernismen lekende, morsomme og ironiske
- Et kulturelt svar på det informasjons- og mediesamfunnet som har avløst samfunnet
- Post betyr "etter" og det er derfor naturlig at postmodernismen inneholder spor fra modernismen
- Forfattere har alltid brukt sjangersblanding, men aldri i samme grad som denne tidsepoken
- Særegent var det at skillet mellom fiksjonstekster og saktekster ble virkelig skarpt og stort.

Men modernismen var ikke død
- Skjelden den skaper strid og er kontroversiell i dagens samfunn
- Er på et vis blitt "tradisjonell"


TRADISJON OG MODERNITET

Tradisjonalisme
* Oppstod som en reaksjon mot den tradisjonelle kulturen.
* Formen er det viktigste kjennetegnet.
* Tradisjonelle kulturen bryter ikke med de eksisterende utrykksformene


Modernitet
* Innholdet er det viktigste kjennetegnet
* Modernitetens kultur utrykker troen på at vår egen fornuft kan skape framskritt for verden.


Ny realisme i litteraturen 1900-1940
I det første tiåret av 1990-tallet skjedde det et generasjonsskifte blant norske forfattere. Mellom 1900 og 1910 døde Ibsen, Bjørnson, Kielland, Skram, Lie og Obstfelder. En av tradisjonene som de nye forfatterne videreførte, var den realistiske tradisjonen fra 1800 tallet. Her er noen få stikkord om de nye forfatterne

Sigrid Undset
* Behandler allmennenneskelige og eksistensielle problemer, uansett om handlig og miljø er fra middelalderen eller hennes egen samtid.
* Skriver om kjærligheten, om å følge egne drømmer, om plikten og det moralske ansvaret som samfunnet og religionen pålegger menneskene.
* Mente at kvinnen skulle underkaste seg mannen, og hun angrep tidas kvinnesaksvinner.


Johan Falkberget
* Romaner, noveller og andre slags fortellinger.
* Bøker som: Den fjerde nattevakt, rebindsverket Christianus Sextus og firebindsverket Nattens brød
* Viser dyp respekt for alle de kvinner og menn som har bygd landet ved sitt arbeid.


Kristoffer Uppdal
* Skrev om gruvearbeidere.
* Hovedverket; Dansen gjenom skuggeheimen
* Opptatt av utenlandsk modernisme


Olav Duun
* Tok opp psykologiske og eksistensielle spøsmål om kjærlighet, ondskap, offer og overlevelsesevne.
* Uvanlig innlevelse i skildringen av kvinnesinn.


Oskar Braaten
* Skrev romaner, noveller og skuespill.
* De ekte miljøskildringene og de levende menneskeskildringene har gjort Oskr Baaten populær i store deler av folket.
* Hans mest kjente roman; Ulvehiet


Knut Hamsun
* Ga ut bøker over en periode på over sytti år.
* Hans særegne stil var preget av understatement og stillfarende humor.
* Hans slo i gjennom som forfatter med Sult i 1890.
* Etter århundreskiftet begynte Hamsun å skrive på mer tradisjonell, realistisk måte, man han beholdt alltid sin særegne stil.

Arne Garborg

Arne Garborg ble født 25. januar 1851 og døde 14. januar 1924. Han var en norsk forfatter, som skrev mest på nynorsk. Han skrev romaner, artikler, dikt, utførte oversettelser og drev målarbeid for å utvikle et nytt norsk skriftspråk.

Arne Garborg var fra gården Garborg som ligger ca 5 km vest fra tettstedet Undheim i Time kommune på Jæren i Rogaland fylke. Her vokste han opp sammen med foreldre og åtte søsken. Selv om det var som forfatter han ble kjent, var det som bladmann han skaffet levebrød. Han grunnla i 1872 avisa Tvedestrandsposten, i 1877 avisa Fedraheimen, der han var redaktør frem til 1892. På 1880-tallet var han også journalist i Dagbladet.

Romanene hans er dyptloddende og gripende, essayene hans er klare og skarpsynte, og han slår seg aldri til ro i en posisjon. Han arbeidet med emner som religionen i moderne tid, forskjellene mellom lokal og nasjonal identitet og det europeiske, hvordan folk faktisk kan få politisk påvirkning og makt.

Han ble gift med forfattaren Hulda Garborg i 1887. De bodde på Labråten i Asker. På Jæren, 0,5 km sørøst for Undheim sentrum, fikk Garborg i 1899 bygd en sommerbolig/ skrivestue, et jærhus i Knudaheio .

Camilla Collett

Camilla Collett ble født 23. januar 1813 i Kristiansand og døde 6. mars 1895 i Christiania. Hun var en norsk skjønnlitterær forfatter, essayist og kvinnesaksforkjemper.

Hun kom fra en embetsfamilie, og var datter av presten Nicolai Wergeland, som satt i Eidsvollsvollsforsamlingen i 1814. Broren het Henrik. Han fikk alle muligheter til utdanning og livsutfoldelse. I alle fall tok han seg dem. Camilla ante tidlig hvilket livsløp som var lagt for henne, ”jeg er fordømt til å kjede meg hele mitt liv,” klagde hun. Men Camilla nektet å bøye seg for sin bestemmelse.

Camilla Collet gikk på skole i Kristiania og Danmark, oppholt seg lange perioder i utlandet. Hun ville lære noe og få Norge på avstand.

I 1814 giftet hun seg med Jonas Collett, som var en moderne mann på mange måter. Da Camilla Collett begynte å skrive, støttet han hennes forfattervirksomhet.

Amalie Skram

Amalie skram ble født 22. august 1846 i Bergen, og døde 15. mars 1905 i København. Hun var en norsk-dansk forfatter. Hun var den eneste jenten i en søskenflokk på fem, og hun vakte stor oppsikt med sin skjønnhet. De levde under trange økonomiske kår og hun mistet faren sin i det året hun skulle konfirmere seg, fordi faren gikk konkurs og flyttet til Amerika for å bli bonde. I Amalies bøker fikk kvinnene seksualitet imidlertid stor plass. I romanene hennes viser hun at kvinner har seksuelle drømmer og fantasier, selv om de ikke får leve ut sin seksualitet innen ekteskapet. Uredd, skandaleløs og utleverende er noen ord som er gode ord til å beskrive Amalie. Dristig og intime beskrivelser av kjærlighet og ekteskap, skapt av en kvinne, var ikke positivt på denne tiden. "Dette er ikke skjønnlitteratur, men kjønnlitteratur", dette var ordene som morgenbladet beskrev romanene til Amalie Skram. På grunn av at hun skrev om kvinnenes seksualitet vendte mange ryggen til henne, også Bjørnson, og dette skuffet henne voldsomt. Det var bare Arne Garborg som støttet og forstod henne av de norske forfatterne.


Sjur Gabriel

Boka Sjur Gabriel er den første av fire bøker i romanverket om Hellemyrsfolket. Perioden boka er skrevet i er naturalismen, og derfor er Sjur Gabriel preget av naturalismens pessimisme og mangel på illusjon. Naturalismens viktigste oppgave er å sette problemer under debatt. En naturalistisk roman kan ikke «ende godt». Derfor blir denne litteraturen fra ca. 1800-tallet oppfattet som pessimistisk og desillusjonerende.

Teksten Sjur Gabriel er skrevet i perioden naturalismen som er en retning innen realismen . Realismen kom som om en reaksjon på den foregående epoken romantikken, og finner sted fra ca. 1880 til 1890. Denne romanen har mange av naturalismens ( naturalistisk) kjennetegn. Det er blant annet et pessimistisk syn på samfunnet, det vil si at hun legger størst vekt på de negative sidene med samfunnet og lite av de positive. Hovedforskjellen på realistene og naturalistene er deres skjebnesyn. Der realistene mente at mennesket selv var ansvarlig for sine handlinger og slik kunne de forandre sin skjebne. Men naturalistene følgte Charles Darwins tanker om at mennesket er preget av sin arv og sitt miljø og derfor ikke har mulighet til og gjøre noe for å fordandre dette. Amalie Skram skrev denne romanen med dialekt i alle replikkene, men ellers er denne teksten skrevet på dansk.

Amalie Skram, har i denne romanen valgt en allvitende synsvinkel. Dette var også et trekk som er å finne hos flere av de naturalistiske forfatterne. De ville ”gjemme” seg bak stoffet og la teksten tale for seg selv. Naturalistisk dikting skulle undersøke og beskrive, men det var opp til leseren å trekke konklusjoner.

Meditasjon

Meditasjon er en viktig del av en buddhists hverdag. Det overordnede målet i denne religionen er å oppnå Nirvana. Det er en tilstand der man ikke føler noen lidelse eller smerte, bare en stor fred. Buddha opplevde selv Nirvana, og laget en oppskrift for at andre også skulle nå denne fantastiske tilstanden. Meditasjon er et sentralt virkemiddel for å komme til denne tilstanden. I vår stressede verden er det mange ting som kommer i veien for vår lykke. Det handler om å skaffe seg den beste jobben, det fineste huset, og så mye penger som mulig. Dette jaget er noe av det buddhistene trenger å fri seg fra ved hjelp av meditasjon. Det handler om å legge fra seg sin grådighet og sitt begjær, og finne de dypere verdier i livet.

De buddhistiske nonnene og munkene mediterer mange ganger daglig, og bruker all sin tid på å praktisere Buddhas lære. De lever et så enkelt liv som mulig, uten å eie for mange ting å eie mange materielle ting er ikke bra for en praktiserende buddhist, fordi det kommer i veien for å oppnå det store målet: Nirvana. Gjennom meditasjon forsøker de å stenge ute det som er hindringer for å komme frem til den indre freden.

Det er vanlig å gjøre dette i en stille omgivelse, slik at det blir lettere å fokusere. Man bruker gjerne vide, behagelige klær under meditasjon. Det kan gjøres på flere måter, men en vanlig kroppsstilling er å sitte på gulvet med beina krysset over hverandre. Armene hviler oppå beina, med håndflatene vendt oppover. Det viktigste er at man sitter godt, og at det ikke er noen forstyrrende elementer rundt situasjonen. Mens man mediterer er det mulig å oppleve en dypere innsikt i hva som er viktig i livet. Når man har kommet så langt at man både klarer å konsentrere seg fullstendig, og man får innsikt, er Nirvana ikke langt unna. Det er nok en treningssak å kunne stenge ute enkelte tanker, og bare fokusere på de riktige tingene. Normalt er jo ikke tankene så lette å styre, de lever ofte sitt eget liv hos de fleste. Det er heller ikke lett å holde full konsentrasjon om en oppgave over tid, for det er lett å bli distrahert av ting rundt. Derfor er meditasjon en viktig nøkkel i buddhismen, og hjelper dem å holde fokus på det store målet.

Amalie Skram – Karens jul

Tittel: Karens jul
Forfatter: Amalie Skram
Utgivelses år: 1885

Handlingsreferat: ”Karens jul” handler om en fattig jente som bor midlertidig i et skur på en av damskipskaiene i Kristiania. Hun jobber som tjenestepike hos Madam Olsen, men madammen måtte reise langt vekk fordi hun er jordmor. En natt kom en politimann gående nedover kaia, idet han så et lysglimt inni skuret. Han gikk bort og spurte hva Karen gjorde her. Karen fortalte alt nøye og la til at hun nå var en nybakt mor. Hun hadde hatt samleie med en mann, men hadde ingen opplysninger om han. Politimannen ba om å forlate stedet, og eventuelt dra til fattighuset. Men det ville hun ikke. Hun ba politimannen lov om å få bli. Kun til når Madam Olsen kom hjem til jul. Til slutt viste han barmhjertighet og lot Karen og barnet bli. Noen dager senere når han gikk til skuret, fikk han se at Karen og barnet lå døde. Til slutt blir skuret revet ned.

Komposisjon: Framstillingen er kronologisk som vil si at tidsforløpet går gjevnt fremover hele tiden, bortsett fra et lite tilbakeblikk på ferjehusets historie i åpningssekvensen. Kompositorisk er dett en kronologisk fortelling som spenner seg over et par dager av Karens liv, men vi får i løpet av samtalen mellom Karen og politimannen vite en del om hennes bakgrunn. Selve handlingen holder seg imidlertid hele tiden på nåplanet.
Vi får også noen frampek, for eksempel når politimannen ser Karens skygge mot ruten, er det et varsel om at hun allerede er død, eller skal dø.

Synsvinkelen er en blanding av autoral refererende og personal. I åpningen og enkelte steder senere i novellen er det en allvitende forteller som opererer. Men i deler av novellen ligger synsvinkelen hos politimannen. Vi opplever Karen delvis gjennom hans sanser. Derfor får vi en slags avstand til hovedpersonen. Det fører til at vi ikke så sterkt identifiserer oss med enkeltmennesker, men mer kan se henne som en representant for alle som lider.

Personskildring:
Karen har forfatterens sympati. Skildringen av Karen er ikke sentimental og romantiserende, snarere direkte og usminket. Hun sitter der med hårtjafser, et stygt arr og pipende stemme, og når hun beveger seg, høres klissete grøtlyder. Hele skikkelsen er preget av ussel fattigdom og elendighet. Språket i replikkene understreker hennes lave sosiale status. Hun nekter å ydmyke seg selv ved å oppsøke fattigkassen og ta imot samfunnets tilmålte nådesmuler. Hun ønsker å klare seg selv, og vise at hun har en verdi i samfunnet.

Konstabelen framstilles også på en overveiende sympatisk måte. Han er vennlig og legger for dagen en viss medlidenhet. Han prøver å tøye lovens grenser for ikke å være direkte brutal mot den stakkars kvinnen. Språket hans røper også at han selv har bakgrunn i lavere sosiale lag.

Miljøskildring: Forfatterens valg av sted og årstid for handlingen understreker det brutale som skjer. Havnemiljøer forbindes gjerne med noe hardt og denne stemningen med sin denne stemningen med sin vektlegging av grå, skitne og grumsete farger og brutale lyder. Forfatteren bruker havnen og skuret som ytre kulisser, miljøet, i novellen. Havnen er tradisjonelt et sted som forbindes med avreise, forlatthet. Det er også et sted som det tradisjonelt trekker til sag mennesker av lav status Dermed gir Skram oss en fin kulisse for Karens ensomhet og hjelpeløshet.

Det sosiale miljøet møter vi bare gjennom personene, særlig gjennom Karens skjebne. Vi skimter et klart lagdelt klassesamfunn hvor det aktverdige borgerskap aller nådigst har ordnet med fattighjelp for de som kommer i nød. Samtidig merker vi den utbredte holdning at de fleste fattige selv var skyld i sin skjebne gjennom latskap, rusmisbruk eller umoral og derfor egentlig ikke fortjente noen hjelp.

Tematikk: Novellen er gjennomført naturalistisk. Den skildrer en bit av virkeligheten på en usminket og nådeløs måte. Søkelyset er satt på konsekvensene av samfunnets behandling av ugifte mødre, og denne kritikken er bitende. Samtidig gis det ikke noe håp om at samfunnet skal gjøre bot og bedring. Samfunnets løsning synes tvert imot å være å usynliggjøre problemet. Vi kjenner igjen Amalie Skrams programerklæring som forfatter. Hun vil skildre elendigheten, ikke fordi hun tror på forandring, men med et håp om å skape litt større forståelse for de ulykkeliges skjebne.
Forfatteren gjør effektivt bruk av symboler for å understreke temaet. Ferjehusets skjebne blir et uttrykk for samfunnets forhold til fattigdomsproblemet. Man river huset og håper at de "alskens løsgjengere" som kunne la seg friste til opphold, i stedet vil underordne seg samfunnets ydmykende behandling