Kjønn og kjønnsroller

En kjønnsrolle er alle forventningene som knyttes til det å være en jente/kvinne eller en gutt/mann. Tradisjonelt har disse forventningene til hvordan man skal være og oppføre seg vært ulike for kvinner og menn. Rollen vi blir tildelt etter hvilket kjønn vi er, former oss allerede fra barndommen. Det skapes kulturelle koder for hva som er passende oppførsel og utseende for hvert av kjønnene. Det har vært en vanlig oppfatning at kvinnerollen skal være konsentrert om familie og omsorg, mens mannsrollen var mer egnet til yrkesliv og politisk makt.

Før i tiden tenkte man at forskjellen på mann og kvinne var medfødt, og derfor var rollene mer fastlåst enn de er i dag. Menn fikk ikke muligheten til å være omsorgspersoner på annen måte enn å bidra til familieøkonomien. Kvinner skulle føde barn og være hjemme, lage mat og holde huset i orden. Det var nok mange mennesker som ikke fikk utnytte sitt fulle potensialet på denne tiden, både kvinner og menn. Etter hvert har vi heldigvis skjønt at grensene for kjønnsroller man trodde naturen hadde satt, ikke var så snevre allikevel. Selvsagt kan man ikke påstå at kvinner og menn er helt like og har identiske muligheter og forutsetninger på alle områder. De fysiske forskjellene vi er født med gjør at vi har et lit ulikt utgangspunkt.

Rent biologisk er det flere ting som skiller oss, som for eksempel at kun kvinnen kan bære frem barn, at vi har forskjellig hormonproduksjon, forskjellig muskelstyrke og litt forskjellig oppbygging av hjernen. Alt dette gjør at vi blir født med en viss arvelig disposisjon. Likevel finnes det variasjoner innenfor hvert kjønn, og det er ikke biologien alene som bestemmer hvem vi blir som kvinne eller mann. Fra vi er små bli vi sosialisert i forhold til det samfunnet vi lever i. Det betyr at vi tilpasser oss normer og adferdsmønstre som er vanlige og akseptable for vårt miljø.

I begynnelsen er det familien og vennekretsen som påvirker oss mest og lærer oss hva som er ”passende oppførsel”. Vi blir opplært i forhold til de holdninger og normer våre omsorgspersoner har, samtidig som vi søker å utvikle vår egen identitet. Ettersom vi blir eldre møter vi på et mangfold av påvirkninger som forteller noe om kvinneidealer og mannsidealer. Definisjonen av hva som er en kvinnerolle og hva som er en mannsrolle har som sagt endret seg over tid. Dette har skjedd i takt med samfunnsutviklingen generelt, og har sammenheng med økt kunnskapsnivå.

Samfunnet vi lever i i dag er mer opptatt av å se individet fremfor å sette begrensninger i forhold til hvilket kjønn man er. Selv om vi har et likhetsideal der kvinner og menn skal ha samme muligheter, kan vi ikke si at kjønnsrollemønsteret er helt utvisket. Det er fremdeles generelle forskjeller på hvordan for eksempel jenter og gutter leker når de er små. Jenter foretrekker som oftest fredelige leker som å lese, tegne eller leke med dukker. Guttenes lek innebærer mer aggresjon som for eksempel krigsleker og kontaktsport. Dette er tendenser som ikke har forandret seg så mye, selv om samfunnet har vært i endring. Det er derfor logisk å tenke at det er de biologiske kjønnsforskjellene som viser seg på dette området. Det er også slik at kvinner fremdeles er i overtall i omsorgsyrker, og menn dominerer i tekniske yrker. Her er det i dag en bevegelse mot mer utjevning, men det er lang vei frem til likevekt.

Kjønnsrollene er nok et produkt av både oppdragelse, samfunnsholdninger og biologiske forskjeller. Det går ikke an å forstå hele bildet med bare en bit av puslespillet. Det blir for enkelt å si at vi blir født med fysiske forskjeller som gir oss bestemte begrensninger og muligheter. Det blir også feil å si at oppdragelsen eller samfunnsforventningene alene bestemmer hvem vi skal bli. Summen av disse er nok i stor grad med på å forme oss, men vi har også en egen drivkraft og vilje som former vår identitet som kvinne eller mann.

Sentrale punkter fra Kapittel 3 og 4

To betydelige norske modernister

- Terjei Vesaas
- Modernist som lyriker, både modernististisk og tradisjonell form i noveller og romaner
- Gjør tilværelsen på jorda meningsfull: nærheten og kjærligheten til andre mennesker

- Rolf Jacobsen
- Modernistisk formspråk i diktene, med en rekke nye og tradisjonelt upoetiske motiver
- Uttrykker stor skeptisk til moderne sivilisasjon og de teknologiske fremskrittene
- Typisk naturdikt med besjeling

Modernismen i Norge - Etterkrigtid og tungtaledebatt
- Ny generasjon forfattere og kunstere etter 2 verdenskrig - modernismen ble etter hvert allmenn kjent i Norge og Danmark
- Gunvor Hofmo skriver om angst og fremmedhet etter opplevelsene fra krigsårene
- 1950- årene var preget av en "kamp" mellom tilhengerene av tradisjonstro kunst og litteratur mot disse modernistene
- Tungetaledebatten: Tradisjonalistene uttrykker kompliserte tanker i et enkelt språk, mens modernistene gjorde det motsatte

Hva er postmodernisme?
-Postmoderne byggekunst bygger ikke på modernismens krav krav på at alt skal være nytt
- Ingen regler - Alt er tillatt
- Blander alle slags utrykk og overskrider alle grenser, gammelt-nytt, finkulturell-populærkulturell, hjemlig-fremmed
- Den ønsker og møte publikum direkte og gjerne aktivisere det
- I forhold til modernismens seriøse utrykk er ofte postmodernismen lekende, morsomme og ironiske
- Et kulturelt svar på det informasjons- og mediesamfunnet som har avløst samfunnet
- Post betyr "etter" og det er derfor naturlig at postmodernismen inneholder spor fra modernismen
- Forfattere har alltid brukt sjangersblanding, men aldri i samme grad som denne tidsepoken
- Særegent var det at skillet mellom fiksjonstekster og saktekster ble virkelig skarpt og stort.

Men modernismen var ikke død
- Skjelden den skaper strid og er kontroversiell i dagens samfunn
- Er på et vis blitt "tradisjonell"


TRADISJON OG MODERNITET

Tradisjonalisme
* Oppstod som en reaksjon mot den tradisjonelle kulturen.
* Formen er det viktigste kjennetegnet.
* Tradisjonelle kulturen bryter ikke med de eksisterende utrykksformene


Modernitet
* Innholdet er det viktigste kjennetegnet
* Modernitetens kultur utrykker troen på at vår egen fornuft kan skape framskritt for verden.


Ny realisme i litteraturen 1900-1940
I det første tiåret av 1990-tallet skjedde det et generasjonsskifte blant norske forfattere. Mellom 1900 og 1910 døde Ibsen, Bjørnson, Kielland, Skram, Lie og Obstfelder. En av tradisjonene som de nye forfatterne videreførte, var den realistiske tradisjonen fra 1800 tallet. Her er noen få stikkord om de nye forfatterne

Sigrid Undset
* Behandler allmennenneskelige og eksistensielle problemer, uansett om handlig og miljø er fra middelalderen eller hennes egen samtid.
* Skriver om kjærligheten, om å følge egne drømmer, om plikten og det moralske ansvaret som samfunnet og religionen pålegger menneskene.
* Mente at kvinnen skulle underkaste seg mannen, og hun angrep tidas kvinnesaksvinner.


Johan Falkberget
* Romaner, noveller og andre slags fortellinger.
* Bøker som: Den fjerde nattevakt, rebindsverket Christianus Sextus og firebindsverket Nattens brød
* Viser dyp respekt for alle de kvinner og menn som har bygd landet ved sitt arbeid.


Kristoffer Uppdal
* Skrev om gruvearbeidere.
* Hovedverket; Dansen gjenom skuggeheimen
* Opptatt av utenlandsk modernisme


Olav Duun
* Tok opp psykologiske og eksistensielle spøsmål om kjærlighet, ondskap, offer og overlevelsesevne.
* Uvanlig innlevelse i skildringen av kvinnesinn.


Oskar Braaten
* Skrev romaner, noveller og skuespill.
* De ekte miljøskildringene og de levende menneskeskildringene har gjort Oskr Baaten populær i store deler av folket.
* Hans mest kjente roman; Ulvehiet


Knut Hamsun
* Ga ut bøker over en periode på over sytti år.
* Hans særegne stil var preget av understatement og stillfarende humor.
* Hans slo i gjennom som forfatter med Sult i 1890.
* Etter århundreskiftet begynte Hamsun å skrive på mer tradisjonell, realistisk måte, man han beholdt alltid sin særegne stil.