Essay er en tekst med et tema som skal engasjere leseren. Leseren skal merke skriverens synspunkter og ståsted, men det må likevel ikke bli for personlig. Kjennetegn på essay er at skribenten prøver ut en del synspunkter. Han drøfter, vurderer og betrakter noen tanker om emnet han skriver om. Dette gir rom for mange løsninger.
Et essay er en faktatekst. Innenfor denne sjangeren er det mange ”småtekster” som for eksempel kåseri, personlig essay, saksessay, instruksjon med mer.
Definisjon
Eit upretensiøst (beskjedent, fordringslaust) forsøk på å ordne tankane litt omkring eit emne som forfattaren har lyst til å behandla, men som han - beskjedent - også meiner burde ha fått ei langt meir alvorleg og uttømmande omtale enn denne som han, ikkje-eksperten, kan komma med.
(Michel de Montaigne )
Karakteristiske trekk ved essayet:
* ei kortare avhandling retta til eit relativt danna publikum
* ei lettfatteleg, men velskriven betraktning over eit emne
* kort avhandling i populær form om kunstnerisk, vitskapeleg eller eit anna samfunnsmessig interessant emne
Dei vanlegaste retoriske verkemiddel i essayet:
1. Subjektivitet: Forfatterpersonen er tydeleg til stades. Essayet er hans/hennar oppfatning av saka.
2. Vandring i emnet: Forfattaren snakkar som om han vil ta lesaren med på ein "rundtur" i eit emne. Han går gjerne omvegar før han kjem til saka. Rundt sjølve emnet/den raude tråden spinn han anekdotar og frie tankesprang som skal tene til å illustrere det han vil seie.
3. Innforståttheit: Forfattaren vender seg til lesarar med same bakgrunn og danningsideal som han sjølv. Han tar det for gitt at dei er på bølgelengd med han.
4. Prosessualitet: Forfattaren utviklar sine tankar som ein (lang) prosess, der ikkje ytre hendingar, men hans eigne tankar er hovudsaka.
5. Monolog med dialogpreg: Essayet er som ein einetale, men tydeleg retta mot lesaren, ofte så direkte og personleg at det kan verke som samtale/dialog.
6. Dialektisk oppfatning av verkelegheita: Essayisten ser ei sak frå fleire sider. Han er motsetnadsfylt og gjer inntrykk av å ville vere objektiv, mens han eigentleg svært ofte er subjektiv.
7. Skepsis: Essayistens skespsis til ei sak pregar gjerne teksten. Kritikk mot eit eller anna er ofte hovudsaka.
8. Open form: Essayisten gjer ikkje svar på alle spørsmål han reiser, men overlet til lesaren å tenke seg fram til ei løysing eller konklusjon sjølv.
9. Falsk beskjedenheit: Gjer inntrykk av at han veit mindre enn han gjer.
10. Skjult/indirekte argumentasjon blir viktigare enn open argumentasjon i essayet
Det finnes to typer Essay:
- Saksessay
- Personlig essay
Saksessay er når forfatteren av essayet setter saken i sentrum, mens forfatteren er mer i bakgrunnen. Saksessay kalles også formelt essay eller vitenskapelig essay.
Personlig Essay er skrives i jeg-form og handler ofte om egne erfaringer.Essayet er heller ikke ensidig argumenterende eller misjonerende. Ofte er det vanskelig å se hva essayisten ‘egentlig’ mener.
fredag 28. november 2008
torsdag 30. oktober 2008
Stikkord til klassesismen
- 1700 tallet
- En reaksjon mot barokkens overlessede stil
- Enklere uttrykk
- Mindre føleleser
- Mer logikk
- Forbilder i gresk/romersk litteratur
- Denne kunne kun etterliknes, ikke overgås
- Tekster komponert etter faste mønster
- En reaksjon mot barokkens overlessede stil
- Enklere uttrykk
- Mindre føleleser
- Mer logikk
- Forbilder i gresk/romersk litteratur
- Denne kunne kun etterliknes, ikke overgås
- Tekster komponert etter faste mønster
fredag 24. oktober 2008
Erasmus Montanus
Bondesønn Rasmus Berg har blitt bekostet utdannelse i byen, og da han returnerer, snakker han latin til sine foreldre. Han vil også bare «disputere», og beviser senere at moren er en stein og at fyll er bra, ettersom fyll får en til å sove, den som sover synder ikke, ergo den som er full synder heller ikke. Han beviser senere at Per Degn er en hane.
Rasmus Berg er født på en gård og er en bondesønn. Han er blitt bekostet en fin akademisk utdannelse i København av foreldrene sine. Når han kommer hjem etter studiene sine hever han seg selv over sin opprinelige stand ved å kalle seg selv for Erasmus Montanus (Rasmus Berg på latin). Han er en pest og en plage med alle disputtene sine. Han står i stor kontrast med broren sin Jacob som kun er interessert i kunnskap som kan være nyttig. Han kommer med uoverkommelige uttalelser som holder på å ødelegge forholdet og forlovelsen med Lisbed. Hans fremtidige svigerfar nekter ham å gifte datteren så lenge han hevder at jorden er rund. Datteren ber og trygler om at han skal ta tilbake utsagnet om at jorden er rund og at den går rundt solen, men dette vil ikke Montanus. Han blir deretter lurt av en løytnant som er på lag med innbyggene i bygden om å skrive ham ut som soldat og dermed tvinge ham til å forlate bygden deres. Da innser Erasmus hva som er til hans eget beste og trekker påstanden om at jorden er rund, og får derfor Lisbed likevel.
Rasmus Berg er født på en gård og er en bondesønn. Han er blitt bekostet en fin akademisk utdannelse i København av foreldrene sine. Når han kommer hjem etter studiene sine hever han seg selv over sin opprinelige stand ved å kalle seg selv for Erasmus Montanus (Rasmus Berg på latin). Han er en pest og en plage med alle disputtene sine. Han står i stor kontrast med broren sin Jacob som kun er interessert i kunnskap som kan være nyttig. Han kommer med uoverkommelige uttalelser som holder på å ødelegge forholdet og forlovelsen med Lisbed. Hans fremtidige svigerfar nekter ham å gifte datteren så lenge han hevder at jorden er rund. Datteren ber og trygler om at han skal ta tilbake utsagnet om at jorden er rund og at den går rundt solen, men dette vil ikke Montanus. Han blir deretter lurt av en løytnant som er på lag med innbyggene i bygden om å skrive ham ut som soldat og dermed tvinge ham til å forlate bygden deres. Da innser Erasmus hva som er til hans eget beste og trekker påstanden om at jorden er rund, og får derfor Lisbed likevel.
fredag 17. oktober 2008
Barokken
Barokken er en epoke innen europeisk kunst. Ordet kommer fra spansk og betyr ”ujevn perle”. Den startet i 1600-tallet i Roma og varte fram til 1700-tallet. Barokken spredte seg til resten av Europa med støtte fra den katolske kirke.
Kunstretningen verdsatte dramatikk og detaljer og fremtrådte innen de fleste kunstformene som Musikk, arkitektur, litteratur, maler- og billedhuggerkunst.
Barokken omtales ofte som en reaksjon mot de strenge prinsippene om harmoni i renessansen. Man vektla følelser istedenfor intellektet og det spirituelle slik manierismen tidligere gjorde. Kunsten fra denne tiden er direkte, dramatisk og enkel.
Det var flere norske barokkdiktere:
Thomas Kingo (1634-1703)
Peter Dass (1647-1707)
Dorothe Engelbretsdotter (1634-1716)
Kunstretningen verdsatte dramatikk og detaljer og fremtrådte innen de fleste kunstformene som Musikk, arkitektur, litteratur, maler- og billedhuggerkunst.
Barokken omtales ofte som en reaksjon mot de strenge prinsippene om harmoni i renessansen. Man vektla følelser istedenfor intellektet og det spirituelle slik manierismen tidligere gjorde. Kunsten fra denne tiden er direkte, dramatisk og enkel.
Det var flere norske barokkdiktere:
Thomas Kingo (1634-1703)
Peter Dass (1647-1707)
Dorothe Engelbretsdotter (1634-1716)
torsdag 2. oktober 2008
Tokolonnenotat
Gjenfødelse:
Rennessansen betyr gjenfødelse. Det vil si at ideer, tanker, filosofi og menneskesynet fra Roma og Hellas fødes på ny.
Kirken mister makt:
Martin Luthers opprør mot pavekirken, en av de viktigste årsakene at kirken mistet sin makt.
Økonomisk oppgangstid:
De hadde frie market og nye handelsforbindelser.
Individualismen:
Dette er en etisk, politisk og sosial filosofi som vektlegger individuell frihet. Sentralt står troen på at hensynet til individets frihet er viktigere enn hensynet til fellesskapet, samt verdier som individuell integritet, selvstendighet, selvrådighet.
Leonardo da Vinci:
Leonardo da Vinci var en av de største og var en av de viktigste europeisk kultur har fostret. Han var blant annet både maler, billedhogger, arkitekt, oppfinner og vitenskapsmann. Han blir ansett som universalgeniet framfor noen.
Michelangelo:
Michelangelo var en italiensk billedhugger, maler, arkitekt, poet og ingeniør. På grunn av den store allsidigheten i disiplinene han utøvde, betraktes han som et arketypisk renessansemenneske, på linje med sin rival og likemann Leonardo da Vinci.
Renessansemennesket:
En allsidig begavelse med en glupende appetitt på kunnskap innenfor alle slas emner.
Humanistene:
En elite av lærde folk, de studerte antikkens språk, litteratur og filosofi. De fant deres idealer: Harmoni og likevekt.
Reformasjonen og Martin Luther:
Martin Luther var en tysk reformator og teolog. Han utløste reformasjonen i 1517.
Boktrykkerkunsten og Johann Gutenberg:
Johann Gutenberg var en tysk gullsmed og metallurg, berømt for å utvikle boktrykkerkunsten. Boktrykking er en industriell prosess for å produsere og mangfoldiggjøre tekst og bilder.
Jeget:
Medlem av et felleskap.
Michel de Montaigne:
Michel de Montaigne var en fransk filosof og forfatter, først og fremst kjent for sine sjangerskapende essays.
Oppgave b)
Renessansen hadde sin utspring i Italia og stoppet litt opp i Danmark der det danske språk og kultur ble styrket.
Dette var en svekkelse av norsk nasjonalkultur.
I Norge brukte vi dansk bibel, på den tida var Norge et kulturelt u-land.
Oppgave c)
Hva slags bøker skriver Absalon Pedersson Beyer og Peder Clausson Friis?
- De skrev om hvordan Norge var på denne tiden og om landets natur. Friis oversatte Snorres kongesaga og skrev også topografiske skrifter om norge. Beyer skrev om Norges historie, og sammenliknet den med et menneskeliv, og hverdagslivet til nordmennene.
Rennessansen betyr gjenfødelse. Det vil si at ideer, tanker, filosofi og menneskesynet fra Roma og Hellas fødes på ny.
Kirken mister makt:
Martin Luthers opprør mot pavekirken, en av de viktigste årsakene at kirken mistet sin makt.
Økonomisk oppgangstid:
De hadde frie market og nye handelsforbindelser.
Individualismen:
Dette er en etisk, politisk og sosial filosofi som vektlegger individuell frihet. Sentralt står troen på at hensynet til individets frihet er viktigere enn hensynet til fellesskapet, samt verdier som individuell integritet, selvstendighet, selvrådighet.
Leonardo da Vinci:
Leonardo da Vinci var en av de største og var en av de viktigste europeisk kultur har fostret. Han var blant annet både maler, billedhogger, arkitekt, oppfinner og vitenskapsmann. Han blir ansett som universalgeniet framfor noen.
Michelangelo:
Michelangelo var en italiensk billedhugger, maler, arkitekt, poet og ingeniør. På grunn av den store allsidigheten i disiplinene han utøvde, betraktes han som et arketypisk renessansemenneske, på linje med sin rival og likemann Leonardo da Vinci.
Renessansemennesket:
En allsidig begavelse med en glupende appetitt på kunnskap innenfor alle slas emner.
Humanistene:
En elite av lærde folk, de studerte antikkens språk, litteratur og filosofi. De fant deres idealer: Harmoni og likevekt.
Reformasjonen og Martin Luther:
Martin Luther var en tysk reformator og teolog. Han utløste reformasjonen i 1517.
Boktrykkerkunsten og Johann Gutenberg:
Johann Gutenberg var en tysk gullsmed og metallurg, berømt for å utvikle boktrykkerkunsten. Boktrykking er en industriell prosess for å produsere og mangfoldiggjøre tekst og bilder.
Jeget:
Medlem av et felleskap.
Michel de Montaigne:
Michel de Montaigne var en fransk filosof og forfatter, først og fremst kjent for sine sjangerskapende essays.
Oppgave b)
Renessansen hadde sin utspring i Italia og stoppet litt opp i Danmark der det danske språk og kultur ble styrket.
Dette var en svekkelse av norsk nasjonalkultur.
I Norge brukte vi dansk bibel, på den tida var Norge et kulturelt u-land.
Oppgave c)
Hva slags bøker skriver Absalon Pedersson Beyer og Peder Clausson Friis?
- De skrev om hvordan Norge var på denne tiden og om landets natur. Friis oversatte Snorres kongesaga og skrev også topografiske skrifter om norge. Beyer skrev om Norges historie, og sammenliknet den med et menneskeliv, og hverdagslivet til nordmennene.
fredag 26. september 2008
onsdag 24. september 2008
Skrivedag torsdag 25/9
Her er noen linker jeg kan få bruk for:
Middelalderen
Tidlig middelalder i Norge
Senmiddelalderen
Artikkel
Sammendrag
Renessansen
Middelalderen
Tidlig middelalder i Norge
Senmiddelalderen
Artikkel
Sammendrag
Renessansen
fredag 19. september 2008
Lekse til 19.09.2008
Forteller og synsvinkler
Olav Trygvason var konge i Norge fra 995 til 1000-tallet, men før han fikk kongsnavn, var han på vikingferder i årevis der han plyndra og sloss rundt Austersjøen og i England, Irland og Skottland.
Komposisjon
Så bad han dei ta ned tjelda og ro inn i fjorden etter han. Da de tok til å ro på Trana, gjekk ho inn i fjorden, og dei skjende ingen vind mot seg.
Personskildring
Kong Olav var i alle måter den største idrettsmannen i Norge av alle de som det går segner om; han var sterkere og snøggere enn alle menn.
Underdrivelse
Olav tok styrevolven og kasta etter mannen, og hogget kom på hodet til Erlend, son til Jarlen
Replikker
Jarlen sa " Kvifor er du så blei stundom svart som jord? Det er vel ikkje så at du vil svikte meg?" "Nei", sa Kark. "Vi vart fødde same natta", sa Jarlen; "Det blir visst ikkje lenge mellom døden vår heller".
Olav Trygvason var konge i Norge fra 995 til 1000-tallet, men før han fikk kongsnavn, var han på vikingferder i årevis der han plyndra og sloss rundt Austersjøen og i England, Irland og Skottland.
Komposisjon
Så bad han dei ta ned tjelda og ro inn i fjorden etter han. Da de tok til å ro på Trana, gjekk ho inn i fjorden, og dei skjende ingen vind mot seg.
Personskildring
Kong Olav var i alle måter den største idrettsmannen i Norge av alle de som det går segner om; han var sterkere og snøggere enn alle menn.
Underdrivelse
Olav tok styrevolven og kasta etter mannen, og hogget kom på hodet til Erlend, son til Jarlen
Replikker
Jarlen sa " Kvifor er du så blei stundom svart som jord? Det er vel ikkje så at du vil svikte meg?" "Nei", sa Kark. "Vi vart fødde same natta", sa Jarlen; "Det blir visst ikkje lenge mellom døden vår heller".
Abonner på:
Kommentarer (Atom)